Bokelskere.no

Greit, jeg låner denne her fra min far, som stadig irriterer seg over innleggene i Aftenposten, hvor innleggeren er en N. N., Cand Noe, Forfatter.
(Dette skal selvfølgelig ikke gjenta seg, jeg og min far, selv om vi er født i samme århundre, har endt opp veldig langt fra hverandre når det gjelder synspunkter, meninger og ytringsmåter, og generasjonsgrøften er her større enn noen sinne)

Men, til en forandring, så fikk en av hans tydelig uttalte meninger meg til å tenke.

Hva er egentlig en forfatter?
Er man en forfatter om man skriver faglitteratur, eller er man da egentlig bare en person som setter sammen fakta på papir? (Gjett hva min far mente)
Er man en forfatter når man har utgitt en bok, eller kan man si man er forfatter mens man JOBBER på boken, uavhengig av om den noen sinne blir utgitt?
Er man forfatter når man skriver på sin egen blogg, og ender opp med noen hundre innlegg av varierende kvalitet gjennom et langt år?
Er man forfatter, når man som jeg, er (over)ivrig på nett,og diskuterer både det som kan diskuteres og visse ting man heller bør være, og inkluderer både kildesøk, kildehenvisninger og velformulerte vurderinger? (Her kan det være greit å ta en pause, og sammenligne dette med den umiddelbare reaksjonen du fikk på det første spørsmålet, "er man forfatter når man skriver faglitteratur". Som altså er mye "kildesøk, kildehenvisning og velformulerte vurderinger")

Er man forfatter bare fordi man skriver, eller skriver man bare om man er forfatter?

En dame jeg kjenner viste meg et utdrag fra en forfattergruppe på internett, hvor det nå hårdnakket blir hevdet at så snart man er forfatter trenger man ikke engang skrive lenger. Man trenger bare komme opp med et overordnet plott, så ordner forlaget resten... (Det ble aldri sagt helt klart HVORDAN forlaget ordnet resten, personlig ser jeg for meg smånisser som jobber bak stengte dører. Hvor de så danser over tastaturene og får lønn i sukkertøy og frukt, og til slutt blir det en bok av det.)

Såvidt jeg skjønner, så er ikke "forfatter" en beskyttet tittel.
Noe som selvfølgelig gjør det noget fåfengt å forsøke å LAGE En form for definisjon på det.
Og det er kanskje det jeg reagerer på... at folk som klarer å plukke på et datamaskintastatur med en eller to fingre, og vanligvis klarer å skrive en halv side iløpet av en kveldsøkt sier de er forfattere.
Mens folk som har hele bibliotek liggende i skrivebordskuffen ydmykt sier "jeg sitter nå og skriver litt, men en forfatter, DET er jeg nok ikke".

Jeg trodde det sa seg selv, jeg, det er vel en som skriver bøker, uansett når han lever? :P

Så du mener altså at BØKER er nøkkelen?
Hva med de som skriver noveller?
;-)

Åååååå slutt å pirk! Du skjønte poenget!
Men, jeg mente de som skriver noe som blir utgitt!

Du må velge "slutt OG pirk" (som kanskje ikke er helt bra), eller det mer korrekte "slutt Å pirkE" (Aldri "å" uten at verbet står i infinitiv. Det er en ABSOLUTT regel.)
:-)

Poenget mitt er at det ER vanskelig å vite hvem som egentlig bør få kalle seg forfatter (eller BLI kalt forfatter, ref Gunnar Messel som kalte seg "skribent" og ikke "forfatter" til tross for nærmere 40 utgitte bøker, hentet fra en annen tråd her inne).
Og du beviser det jo selv, ved starte med "alle som har skrevet bok" og utvide det til "alle som har blitt utgitt".
Hva med de som har skrevet bøker, men aldri fått dem utgitt, er de IKKE forfattere?
(Jada, jeg ER vrang her)

Åja. Hehe! Bodøværingene sier "Kan du værsåsnill å slutt å pirk?", så æ blanna dialækt og bokmål noen ganga, d e fint du sir i fra, for da vet æ d til næste gang!

Jeg regnet med du skjønte at det var "hjelp" og ikke "kritikk".

Vanskelig å definere dette, men jeg tror ikke salg eller størrelse på produksjonen kan avgjøre det. Emily Dickinson skrev hele livet, men fikk lite utgitt i sin levetid og leve av der gjorde hun definitivt ikke, ihvertfall ikke i materiell forstand. Likevel er hun blant de største poeter som har levd. Jeg tror det lever mange forfattere blant oss som kanskje aldri når mange lesere eller først blir kjent i noen av våre etterkommeres levetid. Tekst kan ha stor verdi helt uavhengig av økonomisk profitt eller status, og så lenge den blir bevart eksistere uavhengig av trender, tid og sted.

Som en som pusler med noe som skal bli en slags fagbok, vil jeg så absolutt anse de som har skrevet en eller flere fagbøker for forfatter. Men jeg omtaler meg selv som skribent frem til jeg faktisk har fått utgitt noe, bloggen jeg bruker som test/infokanal er i mine øyne ikke nok til at jeg kan føye til forfatter på cv'n :)

Jeg tar tak i noen av momentene du nevner. F.eks.: er en fagperson forfatter når han skriver om faget sitt? Tja, jeg mener det kommer an på hvor mye en skriver. Gir en ut noen artikler om faget ser ikke jeg på personen som forfatter, men Ingvard Wilhelmsen som har gitt ut flere bøker (4 tror jeg), vil jeg kalle psykiater og forfatter. Da må han vel kanskje også få lov til å kalle seg forfatter når/om han skriver noe i avisa.

Når det gjelder alle de som sitter hjemme og skriver litt på noe de tror/håper en dag skal bli en bok, eller de som blogger og skriver uttallige innlegg "overalt" så er disse, etter mine begreger langt fra forfattere. Hva en forfatter er, synes jeg er vanskelig å definere, men man bør i alle fall ha fått noe utgitt tenker jeg. Å skrive på nettet er jo noe "alle" kan gjøre, det sier ingenting om man kan skrive, eller om man skriver noe som interesser eller berører andre. Spesielt i disse tider hvor "gud og hvermansen" kan gi ut bøker på eget forlag, eller som e-bok, er det enda vanskelige å definere den ubeskytta tittelen forfatter.

Ord har forskjellige betydninger. Har man skrevet en tekst, så er man forfatter av den teksten. På det nivået er de fleste av oss forfattere. Men så har vi også bruken av ordet forfatter som en slags yrkestittel, og da tjener man en del penger på å skrive.

En forfatter er en person som lever av å skrive, fortrinnsvis bøker...Jeg har selv skrevet to slektsbøker på norsk, og en på engelsk, men det gjør meg ikke til noen forfatter...

Morsomt og interessant innlegg!

Personlig mener jeg at man bør være tilbakeholden med å kalle seg selv forfatter. Det kan sikkert diskuteres hvor mye som skal til for å tittulere seg selv som forfatter - om man må leve av sitt forfatterskap på heltid, eller om det holder å skrive en og annen bok i løpet av et langt liv. I farten kommer jeg på at det f.eks. på Wikipedia ofte kan stå om en person at vedkommende er forfatter, journalist og rikssynser, og dette trekker vel i retning av at man kan være flere ting på en gang, også forfatter! (Og så er det selvsagt et helt annet spørsmål hvem som egentlig sitter med definisjonsmakten på et medium som bl.a. Wikipedia ...)

Min erfaring er at de som med rette kan kalle seg forfattere, er tilbakeholden med dette selv, med mindre de altså lever av sitt forfatterskap på heltid. Og så kan vi andre selvsagt kose oss med ergrelsen når vi ser at "hvermansen" misbruker denne hederstittelen i debattinnlegg i avisene ... ;-)

"En forfatter er en person som ikke selv titulerer seg forfatter, men som andre, når personens navn dukker opp, nikker for seg selv og sier "hxn er forfatter, hxn" om", altså?

Det likte jeg;)

En forfatter, tenker jeg, er en som skriver/har skrevet bøker som er tilgjengelige for meg.

En forfatter for meg er: En som har en fantasi eller et annet plot som de greier å sortere ut sånn at vi andre gidder å lese det. Og at de anda til får betalt for det. skulle bare mangle. De har sikkert mange timer bak seg hvor de bare har grublet.
Åre være forfatterne. Og at det finnes så mange av dem. Det viser jo bare hvor forskjellige vi mennesker er. Heldigvis.

Jeg våget ikke å kalle meg forfatter før jeg hadde solgt noe av det jeg hadde skrevet, så for meg er det definisjonen. Angående å komme til forlaget med et plot og så ordner de resten? Det hadde vært kjempefint, særlig hvis de også betalte meg for ikke å gjøre selve skrivejobben :D

Vel, det var det de sa.
Forfatteren kommer med plottet, og resten er det forlaget som står for. Da tjener alle penger.

Jeg tror ellers mer på nissene;)

Eller en løsning som gatemusikantene burde benyttet seg av: "Hvis du ikke betaler meg, så begynner jeg å spille (skrive) igjen".

• "Vel, det var det de sa."

Tviler ikke. Men da var det de andre forfatterne de snakket om, vel? De på de andre forlagene? ;-)

lol

Joda, jeg så en viss sjalusi der.
Om jeg husker rett, så var det en uhildet hyllest til AMATØRENE, de eneste forfatterne som virkelig jobbet med tekstene sine ;)

Vet ikke helt hvor jeg skal hoppe inn i denne diskusjonen, men du har faktisk et poeng her, jengeno! Ghost-writer er et velkjent begrep i forlagsverdenen. Har du et navn som selger, kan du komme med din idé, eller enda enklere, forlaget oppsøker deg med en idé det har tro på. Ghost-writeren (skyggeskriveren) skriver, og boken selger! Ghost-writeren får sin lønn fra forlaget (men hverken ære eller berømmelse), personen (kjendisen) med navnet på tittelbladet, sin royalty. Og pengene i kassen klinger...
Om noen måtte tvile, dette har jeg fra internt hold (blant andre en redaktør i et velrennomert norsk forlag).

Når det gjelder oss andre skrivende mennesker, må vi nok pent gjøre jobben selv.

Vet du noe om hvor utbredt dette er i Norge?
(Nei, jeg venter ikke at du skal komme med navn. Selv om DET hadde vært litt gøy.)

Personlig har jeg alltid forbundet ghostwritere med biografier ol. "Mitt Liv som kjendis" av I E Kjendis, eller amerikanske seriebøker (Hardy-guttene, Frøken detektiv, Mack Bolan, Longarm osv. Bøker hvor forlaget eier rettighetene, og ikke ønsker å "forvirre" leserne med nye forfatternavn hver måned).

At forfatterne får HJELP har jeg aldri vært i tvil om. Noe annet ville være idiotisk av forlaget, de tjener normalt mer penger på å gi ut "bra" bøker, og om en ekstra konsulent kan øke salget med noen tusen eksemplarer, så vil det normalt være verdt det.
(Hmm... kanskje DET er veien inn i forlagsverdenen... konsulent... "jeg leser tekstene, og synser fornuftige ting som forhåpentligvis gjør teksten bedre..." Nei, det er kanskje lettere å gå for den "jeg skriver boken min selv, og kommer inn den veien".)

Selvfølgelig hadde det vært gøy med navn! Som faglitterær forfatter i mer enn tyve år, har jeg hørt mange historier og rykter. Redaktøren jeg nevnte, opplyste om ghost-writing i full åpenhet på et kurs i regi av NFF (Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening), og det gjaldt absolutt ikke biografier. Vedkommende redaktør sa: "Som dere skjønner, kan jeg selvfølgelig ikke nevne navn, men det dreier seg om svært produktive forfattere."
Så da er det bare å la fantasien spinne fritt :-)

Hvor utbredt det er vet jeg ikke, men at det forekommer i ganske stor grad er hevet over enhver tvil.

He, he. Jeg er redd forfattere ikke stiller med så sterke kort som en gatemusikant :D Jeg må innrømme at jeg stiller meg tvilende til om vedkommende noen gang har vært i kontakt med et forlag. Det er mange myter rundt det å skrive bøker, men jeg har aldri truffet en forfatter som ikke har jobbet seg nesten skvatt i hjel for å få ut boken sin. Og forlag og redaktører hjelper til, men de er ikke forfattere, de skriver ikke bøkene for folk. Hadde de kunne gjøre det, ville de nok ha skrevet bok selv, i stedet for å gi bort æren ...

Her er et essay om debutantens rolle skrevet av en annen forfatter.

Ein forfattar er ein forfattar er ein forfattar ....

Det er vel minst to tydingar av ordet i daglegtale

1 - opphavspersonen til noko som er skrive, anten det er brev, blogginnlegg, vitskaplege artiklar eller anna. Dette femner så vidt eg kan sjå over alle alternativa du nemner over.

2 - nokon som skriv bøker.

Når nokon underteiknar eit avisinnlegg med tittelen "forfattar" er det vel alminneleg å vente at vedkomande då skriv bøker eller andre tekster som er tilgjengelege for ålmenta, t.d. ved kjøp, og at skrivinga er, om ikkje levevegen til vedkomande, så i det minste noko vedkomande nyttar mykje av tida si til.