Scott ble født 1874 i Skottland og flyttet til Norge som liten gutt. Han vokste opp på Sørlandet og debutert som forfatter i 1894. Scott har utgitt flere romaner, samt noveller og dikt.
Sommeren ble utgitt i 1941 og er en av tre bøker i serien, En drøm om en drøm.
Jeg har lest boken som en enkeltstående roman og det fungerte helt fint.
Handlingen er fra starten på 1900 tallet hvor hovedpersonen er den unge og velstående forfatteren Finn. Vi møter Finn som er nygift med gravide Ester. Ester som bærer en annen manns barn er meget lykkelig som har blitt reddet ut av skammen og Finn føler seg meget edel og ser på sin handling som en god gjerning siden han både har tatt ansvaret for Ester, samt påtatt seg farskapet.
Nygifte og med et barn på vei reiser de utenlands, de skal se seg rundt og Finn skal skrive.
Tilværelsen blir ikke som noen av dem hadde håpet. Når gutten blir født tviler Finn på sitt valg og løfte om å være far til barnet. Finn sliter med skrivingen og veksler mellom troen og tvilen på seg selv som forfatter. Han begynner å føle seg som et dårlig menneske som ikke klarer å være far og dermed sårer Ester. I samme takt som hans selvbilde synker så øker hans irritasjon og misnøye med stesønnen.
Ester ser godt hva som skjer og hennes hjerte blør for den lille sønnen, men hun går stille i dørene for å behage mannen. Han har tross alt giftet seg med henne og tatt ansvaret for både henne og lille Georg.
Etter fem år utenlands fører hjemlengselen den lille familien på tre tilbake til Norge og gården til Finn.
Ester som skjønner at Finn ikke klarer å se på Georg som sin egen sønn ønsker å gi han et eget barn.
Dette er starten på romanens ytre handling, men vel så givende er det underliggende tema i romanen, Finn sin egen indre reise.
Finn starter som en fremadstormende forfatter. Han har stor tro på seg selv og er en veldig egosentrisk. Valgene han tar er utifra hans ønsker og behov, samt hvordan han blir oppfattet av andre. Det er først når livet begynner å gå han imot at han begynner å reflektere over livet sitt. Mot slutten av boken reiser igjen Finn utenlands for å fred med seg selv og balanse i livet.
Han vandrer gatelangs i dager og tenker,
- det var som en fred utbredt på jorden, et havblikk i luften, et havblikk i naturen, en klarhet alle vide vegne. Han så likesom til bunns i tingene, til bunns i sitt eget uklare vesen. Det var havblikk i han selv med, likesom efter en langvarig storm, sinnet hans lå som et blankt speil og fanget farvespillet omkring, og tankene gikk og pløide i speilet og laget vandrende ringer i det. Og mens han skritter frem langs stien og kjente sig så forsonlig stem rant det et ord på ham i stillheten, det hadde ligget og spirt i hans indre siden den dag det blev kastet ut: Gud trenger ikke oss, det er vi som trenger Gud…
Romanen forteller nydelig om kjærligheten, både om hvor vanskelig den kan være og hvor fantastisk den er. Her er det mye glede og veldig mye trist og ensomheten har en stor plass i boken. Dette dreier seg om valgene vi tar og hvordan de virker inn på vårt liv.
Og rammen rundt det hele er Finn sin indre reise. Finn som må miste så mye før han klarer å verdsette seg selv og livet.
Forfatteren gjør virkelig en glimrende jobb i å beskrive tanke og sjelelivet. Boken er vakker med et vakkert språk.
Sist sett
