Det blir vel ett definisjonsspørsmål, men etter å ha googlet litt synes jeg dette beskriver hva min oppfatning av en klassiker er.
En klassiker er et verk som kan leses av generasjon etter generasjon. Den hadde gjerne stor påvirkning på sin tid ved å være banebrytende eller den beskriver sin tid på en enestående måte.
En klassiker må ikke nødvendigvis være gammel, men det er bare på den måten vi vi vet om den faktisk har overlevd generasjon etter generasjon. Moderne klassiker blir vel brukt på de nyere bøkene som man mener er så bra at de har mulighet til å overleve.
Viser 9 svar.
Et fint utgangspunkt. Jeg vil slå et slag for Ingvar Ambjørnsens Hvite niggere og Dag Solstads 25 septemberplassen som to kommende norske klassikere fra nålevende forfattere. Om jeg får rett får jeg jo aldri vite, he,he.
En klassiker behøver ikke være banebrytende på sin tid. Flere forfattere opplevde ikke suksess med bøkene sine i sin tid, men lenge etter at de døde.
Det står ikke at den må ha vært banebrytende, det står: Den hadde gjerne stor påvirkning på sin tid ved å være banebrytende.
Harry Potter som klassiker idag eller om 50 år?
Harry Potter har jeg ikke lest så det blir vanskelig å uttale seg om, men personlig ville jeg ventet 50 år fo å se om de holder seg.
At mange generasjoner har eller kommer til å lese en bok er en ting, men av og til er det slik at bare en del av en serie blir en klassiker, og resten ikke. Er forresten alle bøkene til Dickens, Ibsen eller Shakespear klassikere?
Vil si at ikke alle verkene til Dickens, Ibsen eller Shakespeare er klassikere. De som regnes som klassikere av de, er vel de som er mest kjente. Ibsen sitt Et Dukkehjem er en klassiker fordi det er banebrytende i forhold til den sterke kvinneskikkelsen.
Nå er jeg langt fra en ekspert på klassikere, men jeg tenker at akkurat disse må kunne kalles klassikere i seg selv og da regner jeg med hele samlingen. Vi har sikkert noen One Hit Wonders der de hovedsakelig har en god bok, men når forfatteren har skrevet mange gode bøker synes jeg vi kan ta med hele verket.
Som sagt er ikke jeg noen ekspert på klassikere, jeg liker i utgangspunktet ikke betegnelsen, og jeg er glad det ikke er jeg som bestemmer.
Jeg vil mene at om et verk trykkes og leses igjen og igjen etter mange år, og særlig 100 år og mer, kan det kalles klassiker.
Klassiker for meg er synonymt med stor interesse selv mange år etter at det ble skrevet.
Sist sett
