Hva må til for at en bok skal bli en klassiker? Er det at den blir like aktuell i fremtiden som nå?
På forhånd takk!
Viser 28 svar.
Har Garborg skrevet klasikker(e)?
Ja, det vil jeg mene, "Haugtussa" for eksempel.
Men det er vel et spørsmål om alle verkene til forfattere som var store i sin samtid, vil kunne regnes som klassikere? Er "Bondestudentar" en klassiker, - vi leste den på gymnaset på 60-tallet, blir den lest i dag? Er det hvorvidt den blir lest i dag som er viktig, - eller om den hadde stor betydning i sin samtid?
(Spørsmålene kommer mens jeg skriver, kanskje noen har besvart dem lenger nede;))
Vi leste "Bondestudentar" på gymnaset på åttitallet. Jeg kan vel ikke si at jeg falt for den... Egentlig tror jeg at en moderne roman som hadde beskrevet samme tema kunne vært interessant i dag - altså en historisk roman, skrevet i dagens ånd. Mens Garborg nok virker tung og til dels vanskelig tilgjengelig på dagens lesere. Nå har jeg snakket meg vekk fra klassikerspørsmålet.....men.....prøver vel å si at temaer og fortellinger ikke foreldes, men måten de presenteres på endres veldig.
Noen forfattere overskrider nesten dette tidsskillet, og tåler tidens tann bedre enn andre. Jane Austen, Sigrid Undset, Amalie Skram (til dels), Victor Hugo, Emily Brontë - den lettere delen av klassiker-skalaen - de skrev på en måte som fortsatt er leselig og virker frisk i dag. Andre forfattere blir vanskelige å lese.
Men dette sier altså ikke noe om hvorvidt de er klassikere eller ikke! Jeg bare surret meg bort i en digresjon :)
Når det er sagt: "Haugtussa" er fantastisk!
- Og gjev du batt meg med bast og bende
og gjev du batt meg så bandi brende
og gjev du batt meg så fast til deg
att heile verda kom burt for meg.... (fritt etter hukommelsen her...)
Hm, når det er sagt skriver Garborg seg forbløffende langt inn i et ungpikesinn her. Kanskje han, som Alf Prøysen, egentlig var i skapet, før de hadde kommet så langt at de skjønte hva det handlet om?
Men nå kom jeg enda lenger ut på viddene. Anbefaler Haugtussa, kan jeg kanskje konkludere med :)
Uten å nå ha sjekket språket i "Bondestudentar" - det er sikkert arkaisk nynorsk! - så tror jeg likevel jeg ville foretrekke originalen - eller helst med en svak språlig oppdatering - enn en "nyskriving" som ville gjøre den om til en historisk roman. For meg er slike bøker viktige som historiske kilder i tillegg til litterære kvaliteter, - de er autentiske!
Godt å treffe en til med stor sans for Haugtussa, - men om Garborg var i noe skap skal jeg ikke begynne å spekulere i;)
Nei, jeg mente vel ikke at man skulle skrive akkurat den romanen om igjen. Jeg mente at historien i seg selv kanskje ikke er utdatert (skjønt jeg husker ikke så mye av den), men at måten den er skrevet på kan sperre for nye lesere...
Jeg husker også veeeldig lite, - kanskje det er tid for litt gjenlesing;)
Hvilke norske forfattere har skrevet en eller flere klassiker(e)?
Det finnes massevis av norske klassikere. Kan nevne Hamsun, Vesaas og Ibsen, bare for å nevne noen.
Men som lever i dag, det kommer jeg ikke på i farten.
Finnes det nålevende norske(e) forfatter(e) som har skrevet en eller flere klassiker(e)?
Ikke nålevende forfattere, men Pan, Sult, Markens Grøde osv er vel klassikere...Kankje blir Fosse, Nesbø eller Ragde klassikere i fremtiden..
Hvilke norske forfattere har skrevet en eller flere klassiker(e)?
Ibsen, Bjørnson, Hamsun, Undset, Elstad, Vestly, Egner, Bjørnebo....
Jeg vil kalle en klassiker for tidløs.
Illiaden og Odysseen av Homer er isåfall tidløs da begge er 2 000 år gamle...
De må være godt kjent av mange, lest, og helst sikkert iogså laget både film og teaterstykker av. Stort opplegg er heller ikke å forakte...
Jeg har en hylle jeg har kalt klassikere og der har jeg bl a The Niebelungen Lied, bøkene om Pantagruel av Rabelais, Boccaccio, Charles Dickens, Thomas More - Utopia, bøkene fra Pantagruel forlag, Jane Austen, Oscar Wilde, Mark Twain, Gullivers reiser, Ivanhoe, Lewis Carroll, Robin Hood, HR Haggard, Homer, Goethe's Faust, Machiavelli's Fyrsten, Chaucer, Kalevala, div Th Dahls kulturbib, DK Eyewitness Classics
Her er det mange som jeg ville kalle klassikere ihvertfall...andre er f.eks de tre musketerer, Greven av Monte Cristo, Den siste Mohikaner, Tsarens kurer osv osv...
Det blir vel ett definisjonsspørsmål, men etter å ha googlet litt synes jeg dette beskriver hva min oppfatning av en klassiker er.
En klassiker er et verk som kan leses av generasjon etter generasjon. Den hadde gjerne stor påvirkning på sin tid ved å være banebrytende eller den beskriver sin tid på en enestående måte.
En klassiker må ikke nødvendigvis være gammel, men det er bare på den måten vi vi vet om den faktisk har overlevd generasjon etter generasjon. Moderne klassiker blir vel brukt på de nyere bøkene som man mener er så bra at de har mulighet til å overleve.
Et fint utgangspunkt. Jeg vil slå et slag for Ingvar Ambjørnsens Hvite niggere og Dag Solstads 25 septemberplassen som to kommende norske klassikere fra nålevende forfattere. Om jeg får rett får jeg jo aldri vite, he,he.
En klassiker behøver ikke være banebrytende på sin tid. Flere forfattere opplevde ikke suksess med bøkene sine i sin tid, men lenge etter at de døde.
Det står ikke at den må ha vært banebrytende, det står: Den hadde gjerne stor påvirkning på sin tid ved å være banebrytende.
Harry Potter som klassiker idag eller om 50 år?
Harry Potter har jeg ikke lest så det blir vanskelig å uttale seg om, men personlig ville jeg ventet 50 år fo å se om de holder seg.
At mange generasjoner har eller kommer til å lese en bok er en ting, men av og til er det slik at bare en del av en serie blir en klassiker, og resten ikke. Er forresten alle bøkene til Dickens, Ibsen eller Shakespear klassikere?
Vil si at ikke alle verkene til Dickens, Ibsen eller Shakespeare er klassikere. De som regnes som klassikere av de, er vel de som er mest kjente. Ibsen sitt Et Dukkehjem er en klassiker fordi det er banebrytende i forhold til den sterke kvinneskikkelsen.
Nå er jeg langt fra en ekspert på klassikere, men jeg tenker at akkurat disse må kunne kalles klassikere i seg selv og da regner jeg med hele samlingen. Vi har sikkert noen One Hit Wonders der de hovedsakelig har en god bok, men når forfatteren har skrevet mange gode bøker synes jeg vi kan ta med hele verket.
Som sagt er ikke jeg noen ekspert på klassikere, jeg liker i utgangspunktet ikke betegnelsen, og jeg er glad det ikke er jeg som bestemmer.
Jeg vil mene at om et verk trykkes og leses igjen og igjen etter mange år, og særlig 100 år og mer, kan det kalles klassiker.
Klassiker for meg er synonymt med stor interesse selv mange år etter at det ble skrevet.
Aner ikke! Selv bruker jeg begrepet ganske løst, og alle bøker skrevet i 1960 og tilbake er for meg en klassiker :)
Sist sett
