Bokelskere.no

Jeg har for tiden besøk av barnebarn, bl a en gutt på fem år. I bokhylla mi har jeg en del barnebøker fra den tiden egne barn var små. Fant fram to, satte oss godt til rette. Først ute var Lupinella, verdens flotteste bildebarnebok. Boka var godt slitt etter utallige lesinger for meg selv, egne barn, i barneforeninger og i skolen. Den er bestandig vellykket også for større barn, ungdom og voksne. Også denne gangen var det en flott leseopplevelse.

Den andre boka var Ærtebærtegubligei, også en fantastisk bildebok. Den også ganske slitt etter mange høytlesingstunder.

Har sett litt på siden her og ser at det er få som har disse bøkene i sin samling. Begge er fra 70- årene, men jeg hadde trodd at flere hadde disse.
Hvilke erfaringer har dere med bildebarnebøker og høytlesning, både for en og i gruppe? Finner dere fram igjen de gamle barnebøkene og kan de ha noe å gi barn og oss voksne i dag ( av kunstnerisk og litterær karakter)? Jeg blir gjerne med på en diskusjon om dette hvis det er noen som vil, jeg har mange flere gamle barnebøker som jeg vil hente fram igjen.

Jeg har mange gamle barnebøker i hyllene, men det er noen som er mer populære enn andre, bla GGP, GGG og GGB bøkene, og de er det jo mange av. Ellers så har jeg Rabletusten fra 1966 som stadig er populær for syke barn, skrevet av Vigdis Rojahn, den handler om en uskikkelig blekkflekk som erter en syk pike og finner på masse rare ting. Ellers så er det jo historien om Lille larven aldri mett, den har blitt lest noen hundre ganger, samt Onkel Monokkel av Arild Nyquist, den er også på det nærmeste lest ihjel. Andre favoritter for barn og barnebarn er Ole Brumm. Det virker som om noen historier er udødlige, mens andre igjen er mer tidsorientert. Jeg har opplevd at noen av de barnebøkene jeg syns var veldig fine når jeg var liten, faller de små i dag litt kjedelige og uvirkelige. Men det er vel en annen diskusjon? :O)

Måtte reserve disse bøkene du nevnte på biblioteket. Takk for tips! :)

Jeg har lest de aller fleste bøkene jeg husker fra min barndom til mine barn. Det er noe eget ved det, gode minner og opplevelser. Jeg må innrømme da jeg som voksen skulle lese billedbøkene, så husket jeg ikke så mye av teksten eller innholdet men bildene. Jeg husker spesielt bøkene om Jason, "Jan og Julia" og de fleste av Astrid Lindgren sine bøker med tegninger i. Jeg vil absolutt si at disse gamle billedbøkene har noe for seg også i dag, selv om mye kanskje er litt utdatert (Elsa Beskow har nydelige tegninger i bøkene sine men jeg må si at teksten av og til kan være noget streng, der er det ris og klaps og så videre, men det er jo skrevet i en tid som dette var vanlig å gjøre), men ofte synes barn at "gammeldags" er spennende å høre om. Jeg har i alle fall ikke fått noen klager fra mine barn da vi har lest disse "gamle" bøkene.
Nå synes jeg det er spennende å lese både nye og gamle billedbøker, så her slukes alt. Gubben og katten-bøkene ("moderne" billedbøker) har fantastiske bilder, ungene vil gjerne bla i boka etter at boka er ferdiglest for å se mer på bildene (og det gjør også jeg, hehe).