Bokelskere.no

Nordaustpassasjen traff meg midt i den delen av hjertet som er forankra i hjernen. Den ytre historia om to brødre er beskrevet på bokbaksida. For meg var det fortellerstemmens tanker om samfunnet som gjorde boka.

Forfatteren belyser prosjektet på side 67 - 68: Alle veit jo at medieindustrien er den mest fremskridne delen av den utvikla kapitalismen. All opposisjon står maktelaus andsynes denne geniale kombinasjonen av sanning og løgn (...) Dei som ønsker samfunnsendring, står rådlause så lenge dei ikkje klarer å overgå medieindustrien, så lenge dei ikkje skrønar villare, smilar breiare (...) s. 67.
Er det noko eg sjølv angrar på, er det at eg ikkje har klart å bruka denne fridommen til å bli kvass og uregjerleg nok. (...) Å skriva for kritikken er ein dårleg forretningsidé. Kritikarane får jo bøkene gratis. Å skrive for bokkjøparane er ein dårleg kunstnarleg idé. Då blir du leverandør av handelsvarer. Det einaste aktverdige er og blir å skrive for seg sjøl, for å skriva seg sjølv fri. Og håpe at nokon vil følga med. s. 68

Hallo Kjartan! Jeg følger. For meg var det kanskje den beste kritikken av markedsliberalismen og hva den fører til jeg har lest i skjønnlitterær innpakning. Og det gjorde meg litt mindre ensom.

For noen dager siden satt en representant for tysk bilindustri på teve og sa at de fire friheter de sjøl hadde vært med å fått innført i Tyskland hadde ført til at det nå ikke var bilindustri igjen i Tyskland. Alt var flytta til Japan.

Parallellen til sitatet på side 81 er klar: Gamle almenkringkastarer som ... NRK (Norsk rikskringkasting) hadde gått gjennom svært vellykka privatiseringsprosessar. Etter kvart oppdaga dei nye eigarane at det gav langt større inntekter å selja frekvensområde enn sjølv å produsera radio- og teveprogram.

Det var det som vart mitt problem, om vi kan kalle det det. Eg hadde forventningar om at boka skulle handle om dei to gutane som vart skildra på baksida. For meg vart det ei bok med betraktningar om laust og fast - ganske lite romanpreg over innhaldet.
Synest kanskje også at Dalen Portland er eit betre val om ein er ute etter sosialrealistiske betraktningar?

Spørs om ikke markedsavdelingen bommet litt med den vaskeseddelen ja. Men de kan ikke hatt det lett, som skulle prøve å oppsummere denne romanen på en kjapp og markedsvennlig måte - det er jo nettopp det romanen stritter imot hele veien..