Bokelskere.no

Jeg var aldri særlig begeistret for Walt Slade.
Til å være en stor tilhenger av serier, endte jeg merkelig opp med å være større tilhenger av de "frittstående" westernbøkene.

Hmm... interessant... Jeg lærte for noen år siden (av en amerikansk forfatter som hadde gjort det samme.) at Walt Slade, Texas Ranger var en kopi av Jim Hatfield, Texas Ranger, og noe Jackson Cole fant opp for å komme rundt et rettighetsproblem. ("Vi eier Jim Hatfield, du kan ikke bruke ham." "Ja, men jeg skriver jo ikke om Jim Hatfield, jeg skal skrive om Walt Slade. Som tifleldigvis er en Texas Ranger som rir rundt og..."
Litt online-undersøkelse her tilsier at Walt Slade absolutt kan være en kopi av Hatfield, men at det er forlagsdrevet, og ikke forfatterdrevet.

Kjøpte Jack London jeg. Og han kan jeg fremdeles lese og dømme meg bort, Helge Ingstad var absolutt god han også. Likte reiseskildringer og naturskildringer og menneske skildringer.

Jeg har vel ikke lest noe særlig Jack London siden jeg var 12, men det var i alle fall en av forfatterne biblioteket mitt hadde alle av, så jeg fikk lest "ferdig".
Og jeg har vel to samlinger stående i bokhyllen et sted.

Den store favoritten var "Før Adam", og basert på senere opplevelser av gamle helter, kanskje ikke en bok jeg tør ta frem igjen.

Jeg likte også å lese indianer bøker. Syntes de menneskene hadde en praktfull Livsfilosofi. Og så var det jo GGG-bøkene og GGP-bøkene. Det er nå godt at bøkre ikke er så adskilt i dag.

Indianeren Hjortefot. Som bare var snill og grei og kristen.
Som sto nesten rett ved siden av "Den Siste Mohikaner", som absolutt IKKE var snill og grei, selv i ungdomsutgaven. (En stund etter "Den Siste Mohikaner" leste jeg BARE bøker med "happy ending")

Pocomoto var flott. Og veldig greit, for da var jeg en av de første til å oversette "Poco Loco" ;)
Og så var det EN westernserie til på ungdomsrommet på biblioteket. Som jeg ikke husker navnet på. Om en speider, som vel startet som bøffeljeger, jobbet som speider, startet en ranch og red gjennom vinteren for å redde noen... (Hater å ikke huske serienavn!)

ler godt her Ja, nemlig bøkene sto ved siden av hverandre.
...men..var det ikke noe med at flere av disse seriene ble fjernet fra bibliotekene, fordi de skulle virke fordummende på de som leste dem? Gu' jeg må være dum gapskratter...er det ikke bedre å la unger lese da? Må innrømme at det r slett ikke alt jeg skjønner.
Husker heller ikke serienavnet på ham der. selv om jeg ser bilder for mitt indre.

Jeg antar det er lov å si det om hjernetrim på et bokforum:)

Det er vel den største feilen bibliotekene har gjort.
"Dette er ikke bra nok litteratur, så dette tar vi bort".
På mitt bibliotek hadde vi EN Bobsey-barna. Det gikk rykter om at det var EN Hardy-guttene også, men den tok det 4 år før jeg fant. Frøken Detektiv var det av en eller annen grunn flere av.
Enid Blyton var overrepresentert, med både "fem-serien", "de hemmelige s"(?) og noe til.

Jeg så aldri helt forskjellen på Enid Blyton, Franklin W. Dixon og Carolyn Keene. Om man da ser bort fra at Enid Blyton faktisk VAR en person, mens både Dixon og Keene er "forlagspseudonymer".
Det kan være så enkelt som at litt venstrevridde bibliotekarer syntes det var bedre med en forfatter som skrev bøker enn med et forlag som laget bøker på løpende bånd for å tjene penger.

Jeg er stor tilhenger av å la unger lese.
Leser de som barn, så blir de lesere som voksne.
Leser de IKKE som barn, er det vesentlig verre å få dem til å lese som voksne. OG jeg tror de går glipp av viktig hjernetrim. Spesielt idag, hvor alt stort sett kommer ferdigtygd til TV eller spillkonsoll.

tegneseriefiguren kaptein miki var prektig.drakk ikke,bannet ikke.det verste han sa var au,oj etc.

og måtte ofte sloss fordi han gikk inn i en saloon og bestilte melk, mener jeg å huske.

mens sidekickene windy og salasso drakk.kaptain miki stemte nok krf