![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
Viser 36 svar.
Dette var litt av en " tråd " du lagatil her. Like før vi går i barndommen oen og enhver.
Jepp.
Vesentlig større respons på "Barndommens helter" enn på "kvasivampyrerotikk".
Jeg likte ikke engang Dracula
Min yndlingsforfatter i en viss periode i ungdommen var Erle Stanley Gardener - framfor alt var bøkene hans om Perry Mason stor underholdning. Ikke så mye action, men desto mer resonnement og ordskifte både i og utenfor rettssalen. Forsvarsadvokaten vant alltid fram med en eller annen oppsiktsvekkende vri i siste fase av saken. "Pandemonium broke loose in the courtroom ..." var en stadig tilbakevendende beskrivelse, mener jeg å huske. Et stort antall av bøkene finnes fortsatt i en kasse som jeg plukker fra når jeg er i det hjørnet, - men å lese alle på rad og rekke tror jeg ville bli som å tygge drøv.
Vel, det var der jeg startet, for noen måneder siden:-)
Erle Stanley Gardners bøker om Cool & Lam.
Jeg leste ALLE, etter hverandre. OK, det ble litt mye, men de sto seg ganske greit, alt tatt i betraktning.
Ja, jeg lurte på, som jeg lurte på tidligere da jeg leste Perry Mason (som også står på listen over "la oss gjenoppleve ungdommen), om det VAR Gardner som skrev bøkene, eller om han bare kom opp med plot, og det var andre som skrev... (Stilen spriket fra bok til bok). Men det VAR en opplevelse, allikevel.
Ellers er det sjelden smart å lese for mye av en forfatter etter hverandre. (Jeg plukket 7 Agatha Christie (det kan ha vært mer) på rad da jeg var 14, og endte opp med å LØSE de to siste sakene før detektiven.)
Og da jeg leste Wodehouse, og kom opp i 5 eller 6 på rad... IKKE bra.
Har du lest noen av bøkene som sønnen til Dick Francis har skrevet? Jeg har ikke altså. Jeg var helfrelst på Dick Francis, og på norsk var de påskekrim. gjett om jeg koste meg i påsken :) De var jo veldig lettleste da
Men jeg kunne godt lest Hardy-guttene og Bomba- jungelgutten ett par av de bøkene nå for å få en "taste" av barndommen. Også var det noen bøken med ei jente som hette Susy-rødtopp som jeg også likte godt.
Men jeg ble fort lei disse bøkene og gikk over til Larry Kent, Hank Janson og flere i den kategorien.
Når jeg var lei av barnebøkene mine fikk jeg låne bøkene til yngstesønnen i nabofamilien, Knut Gribb og Larry Kent når jeg var 12 år. Vet jeg lest minst 3 Larry Kent før jeg ble hekta på Knut Gribb.
Jeg hadde heldigvis 2 mye eldre brødre som kjøpte slik litteratur. Jeg leste også Bill og Ben.
Tror ikke jeg kan si at jeg har tatt skade av den litteraturen akkurat. :) Men det må kanskje andre uttale seg om.
Ah... Bill og Ben.
Enda en westernserie jeg styrte unna etter å ha lest en 15-20 av bøkene.
Men igjen, en av de mer imponerende seriene, siden det visstnok var EN australier som skrev hele serien.
(Svært mange av seriene som er nevnt her er forlags-eid, og skrevet av forskjellige forfattere. Bill og Ben (Larry and Stretch) er et hederlig unntak.)
Min bror er 3 år yngre en meg så gjennom ham ble jeg hekta på Sølvpilen, Rock'n'Roll og David Bowie
Jeg stiller meg vel lagelig til for hugg her, når jeg sier jeg likte Carter Brown bedre;)
Felix Francis står på listen, han og.
Foreløpig listen over bøker som skal leses, så får vi se om han også havner på listen "ikke så bra bøker lenger".
Når jeg jobba i butikken regnet vi Nick Carter, Larry Kent, Carter Brown og Hank Janson som ganske likt
Forskjellen var nok også der bare at Carter Brown var EN person. (Hank Janson var to, de andre var "forlags-eid", og hadde et ukjent antall navnløse forfattere) :-)
Ja, de var veldig like jeg klarte ikke å huske navnene men alt kom tilbake da jeg så at du husket dem. :)
Jeg skal ikke hugge noe eller noen jeg. For å skrive det som det er, kan nesten ikke huske noe fra de seriene. Kanskje like så greit det.
<det fantes noen barnebøker som hette X-bar-X også, husker det var rift om dem på biblioteket.
Jeg leste Pocomoto bøker, husker jeg hadde 1 selv og fant minst 4 til på biblioteket
MIsunner deg.
Jeg fant EN av de bøkene, og det hos en onkel av meg.
Biblioteket hadde ikke sånt.
De hadde EN Hardy Guttene, og når jeg da gikk for Frøken Detektiv isteden, så så de rart på meg, for det var jo en "jentebok".
Jeg glemte å nevne Walt Slade, sikkert " urfaderen" til andre western helter.
Jeg var aldri særlig begeistret for Walt Slade.
Til å være en stor tilhenger av serier, endte jeg merkelig opp med å være større tilhenger av de "frittstående" westernbøkene.
Hmm... interessant... Jeg lærte for noen år siden (av en amerikansk forfatter som hadde gjort det samme.) at Walt Slade, Texas Ranger var en kopi av Jim Hatfield, Texas Ranger, og noe Jackson Cole fant opp for å komme rundt et rettighetsproblem. ("Vi eier Jim Hatfield, du kan ikke bruke ham." "Ja, men jeg skriver jo ikke om Jim Hatfield, jeg skal skrive om Walt Slade. Som tifleldigvis er en Texas Ranger som rir rundt og..."
Litt online-undersøkelse her tilsier at Walt Slade absolutt kan være en kopi av Hatfield, men at det er forlagsdrevet, og ikke forfatterdrevet.
Kjøpte Jack London jeg. Og han kan jeg fremdeles lese og dømme meg bort, Helge Ingstad var absolutt god han også. Likte reiseskildringer og naturskildringer og menneske skildringer.
Jeg har vel ikke lest noe særlig Jack London siden jeg var 12, men det var i alle fall en av forfatterne biblioteket mitt hadde alle av, så jeg fikk lest "ferdig".
Og jeg har vel to samlinger stående i bokhyllen et sted.
Den store favoritten var "Før Adam", og basert på senere opplevelser av gamle helter, kanskje ikke en bok jeg tør ta frem igjen.
Jeg likte også å lese indianer bøker. Syntes de menneskene hadde en praktfull Livsfilosofi. Og så var det jo GGG-bøkene og GGP-bøkene. Det er nå godt at bøkre ikke er så adskilt i dag.
Indianeren Hjortefot. Som bare var snill og grei og kristen.
Som sto nesten rett ved siden av "Den Siste Mohikaner", som absolutt IKKE var snill og grei, selv i ungdomsutgaven. (En stund etter "Den Siste Mohikaner" leste jeg BARE bøker med "happy ending")
Pocomoto var flott. Og veldig greit, for da var jeg en av de første til å oversette "Poco Loco" ;)
Og så var det EN westernserie til på ungdomsrommet på biblioteket. Som jeg ikke husker navnet på. Om en speider, som vel startet som bøffeljeger, jobbet som speider, startet en ranch og red gjennom vinteren for å redde noen... (Hater å ikke huske serienavn!)
ler godt her Ja, nemlig bøkene sto ved siden av hverandre.
...men..var det ikke noe med at flere av disse seriene ble fjernet fra bibliotekene, fordi de skulle virke fordummende på de som leste dem? Gu' jeg må være dum gapskratter...er det ikke bedre å la unger lese da? Må innrømme at det r slett ikke alt jeg skjønner.
Husker heller ikke serienavnet på ham der. selv om jeg ser bilder for mitt indre.
Jeg antar det er lov å si det om hjernetrim på et bokforum:)
Det er vel den største feilen bibliotekene har gjort.
"Dette er ikke bra nok litteratur, så dette tar vi bort".
På mitt bibliotek hadde vi EN Bobsey-barna. Det gikk rykter om at det var EN Hardy-guttene også, men den tok det 4 år før jeg fant. Frøken Detektiv var det av en eller annen grunn flere av.
Enid Blyton var overrepresentert, med både "fem-serien", "de hemmelige s"(?) og noe til.
Jeg så aldri helt forskjellen på Enid Blyton, Franklin W. Dixon og Carolyn Keene. Om man da ser bort fra at Enid Blyton faktisk VAR en person, mens både Dixon og Keene er "forlagspseudonymer".
Det kan være så enkelt som at litt venstrevridde bibliotekarer syntes det var bedre med en forfatter som skrev bøker enn med et forlag som laget bøker på løpende bånd for å tjene penger.
Jeg er stor tilhenger av å la unger lese.
Leser de som barn, så blir de lesere som voksne.
Leser de IKKE som barn, er det vesentlig verre å få dem til å lese som voksne. OG jeg tror de går glipp av viktig hjernetrim. Spesielt idag, hvor alt stort sett kommer ferdigtygd til TV eller spillkonsoll.
tegneseriefiguren kaptein miki var prektig.drakk ikke,bannet ikke.det verste han sa var au,oj etc.
og måtte ofte sloss fordi han gikk inn i en saloon og bestilte melk, mener jeg å huske.
mens sidekickene windy og salasso drakk.kaptain miki stemte nok krf
Mine helter er Knut Gribb, Djevelens ryttere av J T Edson og Bill & Ben. Bill & Ben ble jeg lei av og gikk over på Djevelens ryttere som jeg har alle untatt 1 bok på norsk og huker tak i noen på eng fra tid til annen da det er flere på eng som ikke er oversatt. Disse leser jeg fortsatt innimellom alt annet. Knut Gribb leser jeg også fortsatt, men har kjedet meg av og til der. Begynte med Knut Gribb når jeg var 12 år.
Jeg leste min første westerbok da jeg var 9.
Jeg kjøpte en dobbeltwestern i nærbutikken, og leste den første. Over litt tid, jeg (jeg leste ikke så fort, den gangen.)
Jeg kan ikke ha lest så godt heller, for jeg skjønte ikke den første boken. Den andre boken leste jeg ikke på lenge. Før jeg en dag, av en eller annen grunn, tok den frem igjen, leste den, og ble hektet. (Da jeg senere leste den første boken om igjen, kjente jeg den ikke igjen. Så den første gjennomlesingen må ha vært VELDIG dårlig.)
Et eller annet sted på loftet har jeg den boken liggende fremdeles.
Så var deg gjort. Jeg leste alt jeg kom over av westernbøker. Og jeg sparte på dem. (Greit, jeg har dem fremdeles.)
Men det var to forfattere som fikk en ligg anne skjebne.
Matt Chisholm, mannen som bl.a. skrev om McAllister... likte jeg aldri. Jeg vet ikke hva det var med bøkene hans, men... jeg likte dem ikke. Jeg må ha lest omtrent 20 av dem, men de gikk rett ut igjen i bytte for andre bøker.
J. T. Edson var den andre. Der leste jeg alle bøkene, men jeg byttet dem i andre bøker så snart jeg kunne. (Når jeg tenker over at jeg faktisk hadde alle J.T Edson-bøkene i førsteopplag, og byttet dem bort... Argh!)
Over tid, skaffet jeg met alt som var gitt ut av westernbøker i Norge fra 1950 og fremover.
Jeg har alle de rødryggede ponni-bøkene.
Jeg har alle Fredhøys gulryggede western-bøker. (Krimbøkene var ikke interessante etter å ha lest etpar av dem.)
Lewis B Patten (forfatter), Longarm (Bokfigur), Ray Hogans Starbuck (og andre)...
Morgan Kane, selvfølgelig. Og Fargo, hvor de helt tydelig forsøkte å slå mynt på Morgan Kane-bøkenes gule rygger, og øvrige utseende...
Jeg savner Bladkompaniet;-)
Jeg kjøpte flere av mine Djevelens Ryttere fra restopplaget til Bladkompaniet, tror jeg ga kr 6-10 pr stk. Husker også at jeg kjøpet de jeg fikk tak i av Detektivmagasinet for kr 6 pr stk når de gikk for kr 20-30 i bruktbutikken. Jeg byttet i bruktbutikken Kirkegata 41/Bok & Bladmagasinet siden de startet i ca 1980, og begynte senere (på 90-tallet?) å jobbe der selv, først for varer og senere under de 2 neste eierne som fast avløser med lønn og gratis lesestoff. Legger til noe av det fra tid til annen.
Jeg leste Donald, Sølvpilen og det meste annet av tegneserier, også det meste av boksjangre, bl a Western, krim, kjærlighet og grøss.
mitt scoop for endel år siden var nesten komplett rocambole til 3 kr stk.vet ikke om jeg har de ennå
I minst 10 år hadde vi 20 bøker innb i butikken stående på øverste hylle som det aldri var noen som var interresert i. Tror de ble solgt til en restaurant som ville ha bøker som så pene ut i hylla, husker han kjøpte mye innb som hadde stått i flere år, bl a Hvem Hva Hvor bøker.
Jeg har mine liggende på loftet. De også.
Jeg bor i boligbyggerlag så ikke noe loft, men jeg har en stor og en liten bod i kjelleren. Har en banankasse i den store boden full av serien Alle Tiders Forfattere som jeg samlet på mens jeg var i butikken. Skal legge dem til samlingen min snart og komme igang med å lese dem, har kun lest en av dem om den røde pimpernell som jeg la til i norsk utg nylig. Nesten alle fant jeg i butikken, men når jeg ryddet hjemme i barndomshjemmet mitt når faren min døde før jeg skulle flytte hit jeg bor nå fant jeg West side story i kjøkkenskapet. Skal ned i boden idag for å grave frem en 2-3 kasser med LP-plater i håp om å få solgt noen i morgen, og tror jeg tar opp kassa med ATF for å legge dem inn samtidig.
Sist sett
