Bokelskere.no

Nå er det fristende å si "dette er standard kvinnediskriminering..." og det er kanskje det.

Jeg tror i alle fall at problemet er omvendt; ikke at vi skulle vært på fornavn med krimheltene, men at vi egentlig skulle vært på etternavn med alle damene.
Eller omvendt;)

Jeg la merke til fenomenet for mange år siden, da jeg leste Morgan Kane for første gang.
"Kane kom inn gjennom døren til hotellet, og tok et raskt skritt til siden så han ikke sto siluett mot gaten. Sarah satt i en stol i lobbyen og ventet på ham."
Greit nok at det kan høres tøffere ut enn "Morgan kom inn gjennom døren", men i mine øyne er det faktisk Sarah som skiller seg ut her.
Leser man et etternavn i en bok, så er det som regel en mann.
Om det er en kvinne, så vil (MÅ) det normalt inn en "fru" eller "frøken" for å vise hvilket kjønn det er snakk om. Igjen, fordi man antar det er en mann om det IKKE står fru/frøken, noe som lett kan bli forvirrende lenger ut i historien.

Jeg tok faktisk "problemet" såpass alvorlig (den gang da, det gikk over) at jeg forsøkte å finne gode alternativer/omskrivninger. Uten å få det til.

For det meste er det kanskje slik du beskriver. Men Håkan Nesser omtaler stadig Barbarottis gode kvinnelige kollega som Backman.