Å være "satiriker" er vanskelig, en av mine favoritter er Per Inge Torkelsen fra Stavanger: tryllekunstner, politiker, klovn og kåsør. Med utsagn som "gi ungdommen ei flaske brennevin før idretten tar dem" fikk han erta på seg mange som ikke klarer å se tanken "bak" slike utsagn. Det samme skjedde da han ga ut "Den stygge eldreboka". Ei eldre dame jeg kjenner (og flere med henne), var "forferda" da hun fikk høre noe av det som stod i boka. Jeg prøvde å forklare at ironi og satire er overdrevet for nettopp å få fram alvoret, det betyr ikke at mannen mener hvert eneste ord han sier/skriver. Men ikke tale om: "det går jo ikke an å si sånt".
Så ja, jeg kan forstå at noen har blitt fornærmet og ufine. Men likevel, - jeg tror det er viktig å være tro mot seg selv, i den mening at du skriver og uttrykker deg på den måten du føler er naturlig. Så kan du evt passe deg litt for at du ikke går på enkelpersoner, i alle fall i starten :-)
Når det gjelder erotikk så er det en "kunst". Mange putter inn litt erotikk for å sprite opp bøkene sine virker det som, - det skjer i krimbøker og andre romaner. Men behersker man det ikke blir det fort banalt og glir ikke naturlig inn i handling og setting. Så jeg tror jeg ville latt erotikken ligge litt, og heller utvikle det du føler du behersker, - og ikke minst, liker å skrive!
Finn deg en god "sparringspartner" som kan lese gjennom det du skriver, det kan være gull verdt. Både for å gi deg ros, men også konstruktiv kritikk underveis. Lykke til, skrive kan du så det trenger du ikke å være redd for!
Viser 2 svar.
Min favoritt er Are Kalvø. Per Inge Torkelsen er også fornøyelig.
- Og Knut Nærum selvfølgelig :)
Einig, både Kalvø og Nærum er flotte satirikarar. Eg liker folk som har ei meining bak det morosame og viser seg både kunnskapsrike og "vettuge". .