Bokelskere.no

(Var litt usikker på om denne diskusjonen hører hjemme her, men, det handler jo om papir og publisering og skriving og tegning og alt sånt som vi bryr oss om.) I hvilken grad og til hvilken pris kan vi trykke hva vi vil? Og ja, jeg tenker i karikatursporet. Jeg leser også ofte direkte krenkende og/eller feilaktige påstander i leserbrev, som avisene uten videre(?) tar inn. Hva med bøker? Er det noen bokelskere som har en mening de vil dele?

Man kan gi ut hva som helst

Ja, i utgangspunktet kan en trykke og gi ut hva som helst. Men en har likevel ikke lov til å komme med injurierende påstander - på samme måte som en ikke kan gå rundt og si om folk hva en vil. Dersom en går rundt og forteller at et menneske er kriminell og har gjort det og det og dette ikke er sant, ja så kan en selvsagt bli straffet for det. Altså: Man kan la trykke og gi ut hva som helst, men en står (sammen med utgiveren) ansvarlig for hva en gir ut.

Jeg mener nå at utgiveren er den som har hovedansvaret for hva som blir gitt ut.

Ja, selvsagt har forleggeren ansvar.

En sagnvin sier: "Det vil i hvert fall være vrient for forlag å avverge slike forhold, siden dette må gjøres i forkant, og hvordan skal det gå til... sende litterære verk ut på høring til involverte nøkkelpersoner, både fiktive og reelle sådanne?"

Ja, bøker med et kontroversielt innhold blir ofte forelagt historikere,jurister og andre fagfolk som gir sine råd til forleggeren. Det gjøres svært ofte, ikke minst når krigshistorie skal bringes ut. Klart det kan være skadelig for en familie å få slektninger "brettet ut" f.eks. som aktive nazister.

Vi har trykkefrihet i Norge. Rører vi ved det prinsippet, rokker vi ved noe av grunnlaget for vårt demokratiske samfunn. Det betyr selvsagt ikke at vi skal hive alt som heter takt og tone, toleranse og respekt, overbord. Enkeltpersoner beskyttes også juridisk mot sjikane.

Debatten om Muhammed-tegningene begynner å bli forslitt. Alle har sagt sitt. Vi sparker en død hest. Mer interessant synes jeg (i et litterært perspektiv) det er å diskutere om en forfatter kan navngi personer eller gjøre det tydelig i en bok hvem man skriver om (familie eller ikke familie), og gi seg selv et alibi for å snakke nedsettende om denne personen.

Her synes jeg forlagene bør ha et ansvar for å unngå spark under beltestedet. I en åpen presse kan folk forsvare seg dersom de blir angrepet. I en skjønnlitterær, biografisk eller halvbiografisk tekst er det ikke så lett. Det er vanskelig å få til et mot-litterært verk, dersom man mener at man er blitt urettmessig angrepet eller beskrevet på en ensidig negativ måte. Selv om man kan gå til avisene, er det ikke sikkert avisene leses av de samme som leser boka. Boka har som regel også et betydelig lengre liv enn dagens avis.

Takk for innspillet. Vet ikke helt om jeg synes det er blitt noen slutt på tegnedebatten. Husker da jeg lærte at man ikke skal mobbe andre. Og da hjelper det ikke å si "nei, jeg mobber ikke" hvis den andre sier "jeg føler meg mobbet".

Fin diskusjon den du starter. Du kan sikkert lage en ny tråd, så blir det flere som legger merke til den. Anne Franks dagbok inneholder jo - så vidt jeg husker - en del mindre flatterende beskrivelser av en navngitt dame hun delte rom med. Jeg stussa på det da jeg leste den, men har til gode å høre noen diskutere det.

Tja, er ikke det her lovgivning omkring injurierende påstander har sitt domene?

Det vil i hvert fall være vrient for forlag å avverge slike forhold, siden dette må gjøres i forkant, og hvordan skal det gå til... sende litterære verk ut på høring til involverte nøkkelpersoner, både fiktive og reelle sådanne?

Uansett et vrient område, med en god porsjon gråsoner involvert, samt ispedd en slump godvilje og tillit til skrivende mennesker.

Ja, du har rett. Dette er komplekst. Rart noen tør å skrive i det hele tatt. :)

Jeg synes det skal være ganske så høyt under taket når det gjelder publisering av meninger, tekster, tegninger osv. Jeg har ingen problemer med seriøse innlegg i aviser eller bøker selv om meningene går på tvers av mine egne, - det bør ingen ha! Men det finnes folk der ute som kun driver med personhets og sjikane og her synes jeg avisredaktørene/nettredaktørene bør være sitt ansvar bevisst og kanskje stenge noen ute. Noen kjøreregler bør et samfunn ha! (Jeg kan f eks nevne Stavanger Aftenblad som jeg synes er et skrekkens eksempel på useriøse og sjikanerende kommentarer fra nettlesere!!)

Ytringsfriheten er noe av det viktigste man har i et samfunn, og er vel noe av det som gjør at Norge er et så flott land å bo i!

Når det gjelder Muhammed-tegningene så mener jeg at dette bør en tåle, - har sett litt av hvert av "Jesus-tegninger" som aldri har fått slike reaksjoner, - eller andre ulike typer avistegninger.

Det var jo dem med sigaretten og ølboksen i India da... Norske kristne er kanskje generelt litt mer vant til "Jesus-tegninger" etter mange år med påvirkning utenfra osv.? Det er jo relativt nytt at vi begynner å "bryte bildeforbudet" til Islam i offentlig presse.

Det at man har "brutt bildeforbudet" som du skriver har kanskje en sammenheng med at norsk presse (og nordmenn generelt) begynner å føle seg "truet" av annen kultur og religion. At en faktisk begynner å bli litt redd for egen ytringsfrihet, - og da er det ofte lett å ty til "ytterligheter". Kanskje også for å vise at dette er vår "rett"?

Bare en rask kommentar.

Jeg er stort sett enig med deg, også når det gjelder "Muhammed-tegningene", men også her er det et MEN: Man kan ikke uten videre sammenligne avbildninger av Jesus med avbildninger av Muhammed. Og det er viktig like viktig å huske på, som det er å ta inn over seg, at vår virkelighetsforståelse på dette området er fundamentalt forskjellig, noe som kan være svært vanskelig å gripe. Men ikke misforstå; karikaturtegninger hører til i vår vestlige kultur, men det er ikke en naturgitt ting.

Stikkord må være toleranse og respekt!

Skulle akkurat til å si det samme angående den fundamentale forskjellen. Toleranse og respekt er definitivt nøkkelen.