Bokelskere.no

1. Jane Eyre selvfølgelig for en lykkelig kjærlighet opplevd av en kvinne. Ulykkelig kjærlighet må så klart bli Tornefuglene!
2. Kameliadamen av Alexandre Dumas den yngre for en historie om ulykkelig kjærlighet, opplevd av en mann. Verdi brukte denne boken da han skrev operaen La Traviata. En aldeles nydelig bok!

1.Beste roman om ulykkelig kjærlighet og om lykkelig kjærlighet opplevd av kvinne
2.Beste roman om ulykkelig kjærlighet og om lykkelig kjærlighet opplevd av mann

Mitt forslag er uten tvil "Victoria" av Knut Hamsun. Boka har det meste av det, men den har du kanskje lest.

Det gule huset av Patricia Falvey. 1 kvinne og 2 menn. Vanskelig å velge,skjønner du :) Men boka var helt grei den. Det var en tøff kvinne so ble beskrevet her. Konflikten mellom England og Irland og starten på IRA, og boka kal være veldig historisk korrekt også.

Dette var mange og vanskelige spørsmål på en gang, så jeg starter ut med å svare bare på ett av dem;) Og om det virkelig er den "beste roman om ulykkelig kjærlighet opplevd av mann" jeg kommer med her, er jo usikkert; det kan godt kommer flere svar senere hvor jeg tenker "søren, hvorfor skrev jeg ikke det!" ("Victoria" f.eks, falt meg umiddelbart inn). Men altså, jeg velger meg Rhett Butler i "Tatt av vinden", hans ugjengjeldte kjærlighet til Scarlet dirrer jo under hele romanen, - selv om den til tider var lykkelig. Det at den ikke er eksplisitt skilderet som "ulykkelig kjærlighet" gjør at det virker ekstra sterkt.
Ellers må jeg også nevne Simon Darres følelser for Kristin Lavransdatter som dukker tidvis opp gjennom hele verket, men hans rolle er jo ikke så fremtredende som Rhetts.
Så får vi se om jeg etter hvert får tenkt på noen svar til de andre spørsmålene dine;)

Enig. Scarlett O'Hara har blitt elsket, og elsker selv en annen gjennom store deler av historien. Symptomatisk nok kan jeg ikke huske navnet hans. Ulykkelig det også. Tolstoys Anna Karenina har vel ulykke nok til et helt orkester (som A. Nyquist sier om ensomhet). Ellevte roman, bok atten av D. Solstad står også for meg som en historie om ulykkelig kjærlighet, men langt mer pragmatisk fremstilt enn de to før nevnte.