Bokelskere.no

Da legger jeg inn innlegget mitt under her i tilfelle noen som har lest boka vil delta i diskusjonen.

Jeg må innrømme at jeg ikke er helt fortrolig med systemet som skiller mellom innlegg i diskusjoner og bokomtaler. Trodde at innlegg under en bokomtale førte til at omtalen ble skjøvet oppover på lista på samme måten som under diskusjoner, men slik virker det tydeligvis ikke. Da blir det jo veldig godt gjemt etter hvert...

Og her er altså innlegget fra bokomtalen:

Takk for tipset om en svært god bok, Lillevi! Jeg måtte lese den sammenhengende i går, og det var så mange fine passasjer og gode stemningsbilder. Og som så ofte etter å ha lest gode bøker, sitter jeg igjen med noen spørsmål :))

Er det bare jeg som i denne historien leser inn antydninger om en homofil legning både hos frøken Amelia og fetter Lymon? Det virker som frøken Amelia ikke har noe seksuelt forhold til noen av sine to menn. Hun introduseres også med ...frøken Amelia brydde seg ikke om menns kjærlighet og var et ensomt menneske. Hun fungerer som en slags doktor, men kvinnesykdommer vil hun ikke ha noen befatning med. Hvorfor vil hun unngå disse situasjonene? Kanskje hun elsker fetter Lymon fordi hun anser ham som ufarlig og nærmest aseksuell med sine sykdommer, skavanker og stakkarslige framtoning, og fordi hun trenger noen å ha omsorg for?

Men så kommer Marvin Macy og ødelegger idyllen. Og antydes det her at de to ikke er ukjente for hverandre? Han og mannen stirret på hverandre, men ikke som to fremmede som ser hverandre for første gang og raskt tar mål av hverandre. Det var et underlig blikk de vekslet - som mellom to forbrytere som gjenkjenner hverandre. Det snakkes om lenkegjengen både i første kapittel, når Marvin Macy kommer tilbake og i sluttkapitlet. I første kapittel har Amelia laget seg sitt eget private fengsel, mens lenkegjengen soner samfunnets straff. Og homofili var vel også straffbart. Det antydes at fetter Lymon kanskje hadde sittet i fengsel, men det sies ikke noe om hvorfor.

Har noen av dere andre som har lest boka gjort dere noen tanker omkring dette?

Jeg vet ikke om jeg er helt enig med deg i at homofili er et hovedtema i Balladen..., Bjørg. Slik jeg leser denne historien, er Miss Amelia en person som ikke takler seksualitet og fysisk samkvem overhodet - man kan spekulere på hvorfor, men jeg forstår det ikke slik at det ville vært lettere for henne å leve i et forhold til en kvinne. Hun ønsker et nært forhold først til Marvin, og senere til Cousin Lymon - men et totalt aseksuelt forhold. For meg er hovedtemaet i Balladen... ulykkelig kjærlighet, ubesvarte følelser, forventninger som ikke blir (og antagelig ikke kan bli) innfridd. Og hvordan resultatet kan bli at kjærlighet vendes til hat. Nå har jeg gått rett løs på Carson McCullers andre noveller etter å ha lest Balladen.., og både ulykkelig kjærlighet og idolisering av kjærlighetens objekt med påfølgende dyp skuffelse er et gjennomgangstema. (Jeg har ikke lest alle novellene ennå, men de ti første i samlingen min. Jeg tør trygt å anbefale hele novellesamlingen på det grunnlag!)

McCullers' noveller kretser om mange temaer som får meg til å trekke paralleller tilbake til Balladen.... I novellen Sucker forteller en ung gutt om forholdet til sin flere år yngre pleiebror (egentlig en foreldreløs fetter som moren tar til seg, og som han gir kallenavnet "Sucker" - det er vel å merke ikke utpreget ondskapsfullt ment: "Sucker used to always remember and believe every word I said. That's how he got his nickname."), som han i mange år overså til tross for guttens åpenbare tilbedelse. Han konstaterer:

There is one thing I have learned, but it makes me feel guilty and is hard to figure out. If a person admires you a lot you despise him and don't care - and it is the person who doesn't notice you that you are apt to admire. This is not easy to realize.

Så inntreffer en kort periode da fortellerens forelskelse i en to år eldre jente endelig ser ut til å bli besvart, og dette fører til at unggutten, fylt av varme følelser, lar pleiebroren få den oppmerksomheten vi forstår at han har hungret etter i det stille. Men så sprekker idyllen, jenta gir fortelleren på båten, og den dype skuffelsen får ham til å vende seg mot lillebroren:

All of a sudden I felt so mad my throat choked - at myself and the dream and Maybelle and Sucker and every single person I knew. I remembered all the times Maybelle had humiliated me and everything bad that had ever happened. It seemed to me for a second that nobody would ever like me but a sap like Sucker.

Det som skjer videre, er at fortelleren ber pleiebroren holde seg langt unna, og gjør det klart at "Nobody cares anything about you!" Sucker ser ut som om han skulle blitt slått, og siden den dagen er alt forandret - det er slutt på de beundrende blikkene og hengivenheten:

And another thing - sometimes this look in his eyes makes me almost believe that if Sucker could he would kill me.

Slik slutter novellen Sucker. Jeg har gått såpass i detalj om handlingen i denne, fordi jeg mener den underbygger en lesning av Balladen... der skuffelse over ubesvarte følelser og uinnfridde forventninger er viktigere enn spørsmålet om homofili eller ei i McCullers' forfatterskap. Og ikke minst synes jeg at jeg kan trekke en parallell mellom Marvin og Sucker: begge trodde de var "tatt inn i varmen" av personen de elsket over alt på jord, og dette får dem til å blomstre opp og vise nye sider av seg selv - så blir skuffelsen over å bli avvist slik helt ut av det blå desto større - ja, ikke til å bære. I Balladen... opplever Miss Amelia en tilsvarende avvisning som lyn fra klar himmel i det Cousin Lymon vender seg fra henne og mot Marvin. Også for henne blir dette en skjellsettende opplevelse som kommer til å endre hennes forhold til andre mennesker for alltid.

På YouTube fant jeg et interessant intervju med dramatikeren Edward Albee om hans dramatisering av Balladen... - han forteller at Carson McCullers ga ham frie hender, og var svært fornøyd med resultatet. Albee - som bl.a. har forfattet Who's afraid of Virginia Woolf - forteller også at han ønsket å få Carson til å svare på hvorfor Miss Amelia kastet Marvin ut av huset på bryllupsnatten, men at Carson unnvek temaet. Og så sier Albee at han særlig gledet seg da en kritiker skrev at "Albee har ikke tilført McCullers' historie særlig mye, han har ikke gjort stort annet enn å overføre bokens dialoger til scenen". "Som du vil huske," sier Albee til intervjueren, "er det ingen dialoger i boken. Så jeg gikk ut fra at da hadde jeg lyktes ganske godt..."

Jeg har ennå ikke lest nok av McCullers til å konkludere, men jeg synes jeg ser en trend etter disse elleve historiene. Jeg kjøpte The Heart is a Lonely Hunter samtidig med novellesamlingen - så jeg skal lese den også før jeg gjør meg opp en (mer) endelig mening. Dette er i alle fall et interessant forfatterskap - som jeg endelig kom i gang med å lese takket være at denne tråden minnet meg på nok en forfatter som jeg hadde til gode...

Enda en oppdagelse gjorde jeg forresten i kveld: Balladen... har blitt filmatisert. Filmen var britiske Simon Callows (han som ble begravet i "Fire bryllup og en gravferd", vet dere?) debutarbeid som filmregissør - og hovedrollen som Miss Amelia ble spilt av ingen ringere enn Vanessa Redgrave. Den fikk visst ingen stor mottagelse, den filmen, ennskjønt jeg fant rosende omtaler av Redgraves innsats - jeg har sett noen klipp på YoutTube, men lenker ikke dit fordi jeg synes fremstillingen av alle de tre hovedpersonene kræsjet litt for mye med bildene som jeg hadde i hodet etter å ha lest historien. (Men det er fritt frem for å søke på YouTube selv, om dere vil!)

Slutter meg til Bjørg. Tusen takk for et fyldig, tankevekkende og inspirerende innlegg, anneligua.
Jeg har Hjertet er en ensom jeger i hyllene (i mange år uten å ane noe som helst om boken eller forfatteren). Den skal bli lest, men jeg tror jeg i først omgang holder fast på Middlemarch.

Takk for fyldig og godt svar, annelingua! Og nå har Hjertet er en ensom jeger rykket noen hakk opp i lesebunken min :D

Nysgjerring som jeg er, har jeg selvfølgelig lett etter - og funnet - informasjon om Carson McCullers. Seksuell orientering var nok noe hun var mer enn gjennomsnittlig opptatt av.

Da jeg leste ei bok om Karen Blixen i høst, fant jeg ut at det var Carson McCullers som var vertinne under lunsjen hvor dette berømte bildet av Karen Blixen, Arthur Miller og Marilyn Monroe ble tatt. Hun er "den ukjente" fjerde personen på bildet:

Dette blir mer og mer interessant. Carson McCullers var ukjent for meg inntil jeg for et par år siden, ved en ren tilfeldighet, "fant henne" på et loppemarked (av alle steder...) - Hun fremstår virkelig som en forfatter jeg ønsker å vite mer om, og lese mer av. Tusen takk for inspirerende innlegg både til deg og Marit.

I hvilken bok var et du fant dette bildet, Bjørg?

Bildet fant jeg på nettet etter å ha lest om det i Tone Selboes bok "Karen Blixen". Det kommer opp hvis du Googler "Karen Blixen og Marilyn Monroe". Selboe skriver: Det var Marilyn Monroe Karen Blixen var kommet for å treffe. Carson McCullers forteller i sin bok "The Morgaged Heart" at etter at Blixen til stående applaus hadde holdt sitt foredrag under Akademiets festmiddag, og alle hadde reist seg for å applaudere, hadde hun ytret et ønske: Var det mulig å få i stand et møte med Marilyn Monroe? McCullers, som kjente både Monroe og ektemannen Miller, inviterte til lunsj.
Det står også at McCullers skriver at de etter lunsjen sang og danset og at Karen (da med kallenavnet "Tanya") danset med Marilyn. Siden det ikke eksisterer noe bilde av at disse to danser sammen, er det spekulert i om denne hendelsen er noe McCullers har funnet på som en dikterisk frihet.

Og ja, det er morsomt når man tilfeldig finner "nye" forfattere :D

Veldig artig at du delte dette, Marit!