Bokelskere.no

Har ikke sett mange filmer bygd på bøker jeg har lest, men noen få er det blitt..

Noen som har erfaringer med en film som har tilført boken noe, eller som har stått godt alene? Og evt en negativ film-etter-boka-opplevelse?

Positiv: Jeg syns filmen bygd på Stieg Larssons Menn som hater kvinner var god og sto godt på selvstendige ben.

En negativ opplevelse var Liv Ullmanns filmatisering av Kristin Lavransdatter (Kransen). Den var fryktelig teatralsk.

(beklager hvis teamet har vært diskutert tidligere, men jeg klarte iallefall ikke å finne det. Får isåfall skylde på at jeg er ny her:) )

Ble en veldig interessant tråd dette her:)Er enig med den som sa her at filmen og boken må jo sees som ulike kunstverk, det er jo klart at når en blir glad i detaljene i ei bok går det jo ikke an å overføre dette til filmlerretet. Og av og til kan det jo bli helt ulike typer verk også! Jeg kommer spesielt på The Beach av Alex Garland. Lenge siden jeg har lest den, men skildringene i boka fascinerte meg, og filmen ble derfor en stor skuffelse ift boka.

De fleste bøkene jeg har lest som er blitt filmatisert, har vært veldig greie.

*The Last Song av Nicholas Sparks var veldig bra som både bok og film.

*The Notebook var ikke så veldig bra i noen av delene,men jeg syns filmen fikk fram det viktigste.

*Dear John: Boka var best. Det er et ork å se filmen. Veldig synd for jeg syntes boka var herlig.

*My Sister's Keeper av Jodi Picoult: Boka var best! Likte ikke at dem hadde endret slutten på filmen men ellers var den bra.

Saras nøkkel, roman av Tatiana de Rosnay, ble etterhvert spillefilm med premiere i Norge i april-11. Filmen var meget godt laget, flott sammensatt med de to parallellhistoriene om kvinnen av i dag og barna fra 2. verdenskrig. Flotte skuespillerprestasjoner gjorde filmen vel så seerverdig som boka var leseverdig.

K-Pax, så filmen først og når jeg fant ut at det var basert på en bok skaffet jeg meg den. Filmen lykkes å fange bokens essens godt syntes jeg og hovedpersonen spilles glimrende av Kevin Spacey som får frem prots underfundige humor og oppgitthet over menneskeheten.

Total Recall derimot... likte jeg dårlig, filmen er ofte langt unna Philip K. Dicks originalhistorie. De gjorde det godt igjen med tv-serien Total Recall 2070 heldigvis, med helt andre folk bak spakene.

Enig med deg i at filmene om Lisbeth Salander er godt laget. Likevel vil jeg si at det var en fordel å lese alle bøkene først. Man får jo aldri alt fra bøkene med i filmene.

Liv Ullmanns filmatisering av Kristin Lavransdatter har jeg ikke sett, så den kan jeg ikke uttale meg om.

Men filmen om Dina etter "Dinas bok" av Herbjørg Wassmo, var godt laget, og gjorde seg ikke minst meget godt med Maria Bonnevie i hovedrollen. Her leste jeg også boka først, noe jeg helst alltid gjør før jeg ser filmen.
Leseopplevelsen er alltid viktigst for meg.

Jeg vet ikke hvor mange her som har lest Heinrich Böll? To av hans bøker, "Katharina Blums tapte ære" og "Som en klovn ser det" - her har jeg veldig gode minner både fra film og bok.

The time trawellers wife er en god bok og en fremragende film. Boka er skrevet av Audrey Niffenegger. Et av de få tilfellene bok og film er på høyde med hverandre. :D

Jeg leste nylig ut boka og så filmen i dag. Boka var for lang. Kanskje derfor filmen faktisk fungerte bra selv for en som har lest boka. Vanligvis blir jeg skuffet over at så mye forsvinner når bøker blir filmatisert, men denne filmen likte jeg faktisk ganske godt.

Slutten på "Bruene i Madison County" var desidert helt feil for meg i filmen. Boka var igunnen best, sjøl om filmen ikke var så værst den heller. Jeg leste boka etter jeg så filmen. En av mine favorittbøker.

Synes "The Virgin Suicides" er nydelig i både bok- og filmform. Likte også filmatiseringen av "Revolutionary Road", selv om man kom tettere inn på karakterene i boka.

Jeg synes at filmatiseringen av Bernard Schlinks «Høytleseren» var formidabel. Bokens lavmælte tone gjengis på et fint vis, men der forfatteren velger å sentralisere plottet på et psykologisk, indre plan, er filmen i besittelse av en dybde som både berører og ryster i mye større grad enn romanen.

Leste boken i sommer. Den var fantastisk! Kommer ikke til å tørre å se filmen er jeg redd.

Jeg likte både filmen og boka veldig godt, men for en gang skyld likte jeg filmen vel så godt. Du kan absolutt kaste deg over filmen :)

Selv ble jeg ikke så begeistret over boken, men det er fullt mulig at det hadde noe med den daværende alderen min å gjøre. Jeg er ganske sikker på at leseropplevelsen ville ha vært ganske annerledes dersom jeg leste romanen på nytt.

Når det kommer til filmen, må jeg innrømme at jeg ble bergtatt. Den var gripende og tankevekkende, og jeg tror ikke du vil angre hvis du velger å se den.

Som oftest foretrekker jeg boka når jeg har lest den først, men "Tatt av vinden" må da være like bra som film som bok! Janet Leigh og Clark Gable har visket mine egne opprinnelige bilder helt ut!

Og så vil jeg nevne Bille Augusts filmatisering av "Jerusalem" av Selma Lagerløf. Da så jeg filmen mens jeg leste boka, og det gikk helt bra! Begge var like gripende!

"Cold Mountain" gikk også veldig bra, - da opplevde jeg det underlige at en scene på slutten var helt maken som mitt indre bilde da jeg leste boka! Nesten litt nifst!

Og så er jeg enig med den som trekker frem "Broene i Madison County", der filmen er mye bedre enn boka, - som var noe møl!

Og jeg kan ikke se noe galt i å sammenligne filmen med boka. Det er den som er det opprinnelige kunstverket som filmfolket "tukler" med og kan noen ganger skape ny og stor kunst av, andre ganger gode gjengivelser og andre ganger dårlige gjengivelser!

Tatt av vinden med Clark Gable og Janet Leigh er jo helt uforglemmelig og en ubestridelig filmklassiker; der er jeg enig med deg!
Både boka og filmen kan anbefales til alle yngre lesere og filmelskere.

Det er kanskje flere unge her som aldri har sett "Tatt av vinden", en av all-time-high, spør du meg. Det sies at Margaret Mitchell var fornøyd med castingen også. Og når det gjelder "Jerusalem" så er jeg så enig med deg, begge deler er helt vidunderlig, men her synes jeg TV-serien var best. Det var noen forhold som ikke ble forklart i filmen, men som kom med i TV-versjonen.

Nå svarer jeg på et litt gammelt innlegg, men jeg må bare tilføye: det var ikke Janet Leigh som spilte Scarlett O'Hara i Tatt av Vinden - det var Vivien Leigh. Rett må være rett, og disse to er ikke i nærheten av hverandre ;) (Janet Leigh er hun som blir drept i dusjen i filmen PSYCHO.)

Men jeg er helt enig, både boka og filmen er på lik høyde.

Jeg synes det er viktig å se både boka og filmen som selvstendige kunstverk - en film kan sjelden gjenfortelle en hel bok - det viktigste er at den klarer å skape noenlunde samme stemning som boka. Både Harry Potter og Ringenes Herre er nevnt flere ganger - jeg liker filmene godt, selv om jeg i noen tilfeller er svært irritert på regissørers løsninger - spesielt der jeg opplever at de ikke er trofaste mot bøkene.

Et par filmer jeg virkelig synes innfrir er Blikktrommen og Gjøkeredet. Leste Blikktrommen av Gunter Grass for lenge siden, så filmen og selv om den på langt nær får med seg hele romanen, makter den å gjenskape en atmosfære som i høyeste grad er tro mot romanen - med andre ord er det gode opplevelser i både å lese boka og se filmen - anbefales på det sterkeste. Gjøkeredet er jo filmatisert med Jack Nicholson - en fantastisk film som i aller høyeste grad gjenskaper det elleville, til dels skumle og ubehagelige universet Ken Kesey - ikke minst gjør Nicholson en fantastisk innsats - ineg kan vel spille gal mann som ham... Selvsagt finnes det også andre - Om mus og menn som tidligere er nevnt. Poirot-filmatiseringene av Agatha Christie og mye mer.

Liker bøkene til Camilla Läckberg veldig godt, men ble veldig skuffet da jeg så en av filmatiseringene. Orket ikke se ferdig faktisk. Det som skjer nå er at jeg heller ikke syns hennes siste bok er like bra. Og den hadde jeg gledet meg veldig til å lese...

"Menn som hater kvinner" så jeg først på film, deretter leste jeg trilogien. Begge deler kjempeopplevelse. Men syns ikke film 2 og 3 klarte det samme kunststykket som film 1. Selv om de absolutt var severdige.

Enig. Fyrvokteren var skuffende. Det var faktisk den første boka jeg leste av Lâckberg, men kommer ikke til å bli den siste. For jeg har hørt mye positivt om de andre bøkene hennes. Syns Fyrvokteren ble for forutsigbar og småkjedelig.

Jeg er fullstendig enig i alt du skriver, og spesielt når det gjelder filmatisering av Camilla Läckbergs bøker!! Vel, jeg har bare sett en av dem (starten av en...) Og etter det har jeg ikke lest mer av henne. Men det går nok over, liker bøkene godt og i Fjällbacka er det veldig fint :)

"Mannen som elsket Yngve" av Tore Renberg synes jeg var like god i begge formater.

Enig. Var litt skeptisk til filmen, siden jeg elsket boka, men blei ikke skuffet!

Elsker filmen PS! I love you, og måtte bare lese boka, men den var en eneste stor skuffelse.

Men det kan egentlig ikke sammenlignes, da det var to ganske forskjellige historier!

Jeg blir også ofte skuffet om jeg leser boka først for å så se filmen. Likevel er det flere filmer jeg synes kommer godt ut. Filmen Misery og Dreamcatcher av Stephen King er på ingen måter skuffende. Menn som hater kvinner så jeg før jeg leste boka og likte den utrolig godt. Da jeg leste boka ble jeg overrasket og overvelmet over at det var så mye mer. De Dødes Tjern av André Bjerke fungerer ypperlig på film og bok.

Hannibalserien likte jeg utrolig godt på film, men da jeg så de igjen etter å ha lest alle bøkene var de ikke like bra. De får jo ikke med hovedpoengene i boka. Filmatiseringen av A Time To Kill var også skuffende siden boka er så bra.

Jeg har en tendens til å like boken best om jeg leser dem før jeg ser filmen, og dermed danner mitt eget bilde av den "riktige" versjonen, og motsatt når det går andre veien. Unntaket er når bøkene og filmene er så ulike at de ikke helt kan sammenlignes. Da vil mitt humør og stemning stå for den ikke så veldig profesjonelle avgjørelsen. Om jeg skal dra frem en historie som jeg likte bedre i bok form enn det jeg ble servert på kinolerretet, så blir jeg nødt til å dra frem Harry Potter. Filmene er langt fra dårlige som filmer, men J.K. Rowlings humor og skriverglede, som gjør bøkene til det de er, kommer ikke frem på samme måte og også noe av magien ødelegges ved at det blir "virkelig". En opplevelse som gav motsatt effekt, altså at bøkene/boken tapte terreng for filmene, er Ringenes Herre. Der var filmene (og i hovedsak hobbitene) helegrunnen til at jeg tok steget og leste boken, og jeg må tilstå at det var ren stahet som fikk meg gjennom de over 1000 sidene.

Twilight bøkene er bedre enn filmene, syns jeg. Kan ikke huske andre bøker jeg har lest som har blitt til film.

Det er sikkert mange gode eksempler på at filmen er bedre ennn boka og omvendt, pluss stor uenighet selvfølgelig, noe tråden under her helt klart viser. Men en som i alle fall var en mester i å lage veldig gode filmer av dårlige bøker var Alfred Hitchcock, han tok ofte utgangspunkt i kiosklitteratur og omformet de til geniale filmperler. Så det går an hvis man bare er god nok.

Som regel synes jeg bøkene er bedre enn filmene, men krimserier gjør seg godt på film! F eks Varg Veum-filmene; mye bedre på film. Synes regissøren her har gjort en god jobb med å "oppdatere" bøkene til dagens samfunn (det skjemmer heller ikke at VV selv spilles av en flott skuespiller). Wallander gjør seg godt i tv-serier, det samme gjør Camilla Läckbergs kriminalromaner!

Sett igjennom det meste i tråden, men så ikke "The Maltese Falcon" av Dashiell Hammett. Filmen er er bedre enn boka, met ett hårstrå og ifølge min mening er den beste adapsjonen av bok/film til nå(hvis man tenker på i forhold til handlingen)

Hei! Hvis du har lyst til å kose deg med noen filmatiseringer av litt eldre bøker kan jeg anbefale både bok og film: Doktor Zhiwago, Tatt av vinden, The Big Sleep. Ellers mener jeg at det er totalt bortkastet tid å se filmatiseringene av:Pike med perleøredobb, Saman er ein mindre aleine og Luftslottet som sprengtes. Ihvertall hvis man lest boken først.

Jeg synes man klarte å lage bra filmatiseringer av "Jenta som lekte med ilden" og "menn som hater kvinner" av Stieg Larsson. Men filmatiseringen av den tredje boken, "Luftslottet som sprengtes", var dårlig. De utelot masse vesentlig stoff som stod i boka (boka var bra!), og jeg ble sittende å forklare ting for kjæresten min, som ikke har lest bøkene.

:)

er ganske uenig med deg her...

har bare sett første filmen, og min mening er:

Når man klarer å utelukke så masse fra første bok, MEN henter inn masse fra bok nr to. I en film som skal basere seg på bok en, så mener jeg det er høl i hue.

hadde vært en bedre film vis den bare hadde konsentrert seg på bok en, og latt være å blande inn bok to...

Når det er sagt, så er det like mange meninger her som det er folk....

Jeg så Pike med perleøredobb på film i går kveld. Veldig koselig, alene-hjemme-med-fyr-på-peisen film. Leste boken for et år siden. Syntes boken var veldig bra, men filmen var også en perle.

Prøvde meg på boka, "Children of Men", ga den helt opp, så filmen, den var jo nitrist og helt uinteressant, men da skjønte jeg i alle fall hva det handlet om.

"Nitrist og helt uinteressant", det var en brutal dom over en film jeg likte veldig godt. Boka har jeg derimot ikke lest, så den kan jeg ikke uttale meg om.

Siderhusreglene av Irving. Jeg ble utrolig skuffet over filmen! Boka var råbra og jeg satt hele tiden, til min sidemanns store fortvilelse.., og kritiserte hvorfor det ikke var med og det ikke var med osv....

Jeg synes at hary potter bøkene er mye bedre en filmene! Liker ikke at de har kortet ned så mye!

Enig med deg der. De har liksom en margin på 2 timer til hver film. Og når da bøkene blir lengre og lengre for hver bok, blir liksom hver film mer og mer kortet ned. Film nr.1 var helt grei, nr 2. ganske ok, men så ble det bare dårligere og dårligere for hver film.

Bøkene er diffinitivt mye bedre enn filmene. Filmene er ikke dårlige som filmer, men de mangler den samme nerven,humoren og stemningen som bøkene er så rike på.

Hvit Oleander av Janet Fitch er både en fantastisk film og fantastisk bok. Samme gjelder Lolita av Nabokov. Boka er litt langdryg, men god. Men filmatiseringen med Jeremy Irons og Dominique Swain er fenomenal!

Det klassiske eksempelet på film som fullstendig overskygger boka er vel Gudfaren...

Jeg er generelt veldig skeptisk til at filmen forandrer handlingen i forhold til boken, men i filmatiseringen av Agatha Christies "Den tredje piken" har de endret en i utgangspunktet svak bok av Christie til en gripende film, synes jeg. Kan sees i Vol. 11 i Poirot-serien på DVD.

Den har jeg ikke sett ennå, men ellers synes jeg de fleste filmatiseringer av Agatha Cristie-romaner/noveller er gode. Iallefall de med David Suchet som Poirot. Miss Marple skiftes jo ut i ett sett, men ellers liker jeg de også.

Pelikanrapporten. Husker jeg koste meg veldig med den boka (var 18-19 år), og da filmen kom var den akkurat like bra. Men Firmaets mann, der var boka veldig mye bedre enn filmen.

Også Loe, Tatt av kvinnen, der var også boka bedre. Noen nevnte Hestehviskeren. Jeg likte boka veldig godt, men filmen hadde ikke den fine avslutningen og jeg ble kjempeskuffet. Kjempedårlig film!

Arthur og Minimoyene! Joda, de er litt forskjelige, ihvertfall er alderen veldig annerledes, men spenningen er like god! Like intressant og kul!

Om det er bøker jeg har lest og likt godt, så blir jeg som regel litt skuffet over filmen. Ihvertfall med en gang. F.eks Harry Potter filmene skuffer meg første gangen jeg ser dem, men om jeg venter litt og ser de igjen ser jeg ofte ting jeg liker godt, og klarer å fokusere på andre ting enn mangler og scener jeg synes ble "feil".

Noen ganger så synes jeg at bøker kan "hjelpe" min forståelse av filmen. F.eks Mannen som elsket Yngve tror jeg at jeg hadde en bedre opplevelse av fordi jeg har lest boka. Jeg kjenner jo Jarle fra før av, og føler at jeg skjønner ham bedre enn jeg ville gjort om jeg bare hadde sett filmen.

Harry Potter-filmene er blant de filmene som jeg syns i stor grad får fram et bilde som ligger nær opp til det jeg får når jeg leser bøkene. Altså gode filmer (men jeg har bare sett de første to).

Nummer 3 filmen er god, men da skifter de inspillingssted til en ny borg som ikke ligner på galtvort mer, og de blir dårligere til å velge ut riktige skuespillere og bøkene blir for lange til boka :( Gode filmer for dem som ikke har lest bøkene...

Ja, de to første liker jeg godt også. Problemet er vel at ide følgende bøkene ihvertfall den fjerde og utover så er det så utrolig mye som skjer at det blir umulig å lage en film som får med seg alt. Og selv om jeg og sikker de fleste andre Harry Potter-fans skjønner det, så er det vanskelig å ikke bli skuffet over alt som mangler eller er blitt forenklet. Et godt eksempel er Hermines organisasjon H.I.K.K, som jeg ble veldig glad i i bøkene, som ikke en gang nevnes i filmene.

Jeg likte "Menn som hater kvinner" mye bedre enn boka, men skulle ikke så mye til i og med at boken ikke falt helt i smak hos meg. Synes de skandinaviske filmselskapene generelt er dyktige når det kommer til å filmatisere skandinaviske krimbøker, enten i form av film eller tv-serier.

Ellers blir jeg som regel mektig skuffet hver gang jeg ser en filmatisering av Stephen King sine bøker. "Drømmejegerne" er en av de verste. Det er kun "Den grønne mil", "Carrie", "The Shining" og "Frihetens regn" som scorer godt hos meg. ( om jeg skal plukke ut noen) Noen andre har vært sånn helt greie, men som regel klarer aldri regissørene og manusforfatterne å formidle alt som er i bøkene hans og innimellom skriver de om historien og slutten så den blir nærmest helt ugjenkjennelig.

Jeg foretrekker forøvrig alltid å lese boka før jeg ser filmen.

Har noen sett/lest "Dangerous liaisons" av Choderlos de Llaclos? Synes filmen (Michelle Pfeiffer/John Malkovich) var mye bedre, virkelig mesterverk. Kan se den om og om igjen mange ganger. Boka var grei, men ikke mer enn det.

"Uskyldens tid"/"The Age of Innocence" (Edith Wharthon)var en skjønn film, men boka var hvis mulig enda bedre, kanskje fordi det var ikke denne fortellerstemmen der så man kunne leve seg inn i boka mer.

"Portrett av en dame" var nok bedre som film, boka var litt kjedelig til tider.

Elsker å lese bøker først og se filmer etterpå. Gjør dere? Er alltid glad når det kommer en ny film basert på en bok jeg har lest.

Jeg har ikke lest boka, men jeg FORGUDER denne filmen :) Ser den om igjen og om igjen jeg også.

Noen lignende bøker/filmer du kan anbefale? Er alltid på utkikk etter noen jeg ikke ennå har lest. Hva synes du om John Malkovich forresten? Det var i denne filmen at jeg så ham for første gang og har vært helt fascinert siden. Har du lest/sett "Portrett av en dame"? Det var bare fire av oss på kinoen da jeg så den og vi gråt alle sammen. Må være en av de beste bøkene til Henry James.

Jeg synes det er fryktelig vanskelig å sammenliken film og bok. Det er nesten alltid filmen som kommer dårlig ut - og jeg vet egentlig ikke om det er pga filmen, eller om det er fordi filmen aldri viser hovedpersoner og inntrykk lik de jeg selv har skapt meg inne i mitt hode.

Det å lese gir bilder og inntrykk som en film vanskelig kan hente opp, og som jo også er ulik fra person til person.

Saman er ein mindre aleine (Anna Gavalda) er nevnt tidligere, og denne filmen synes jeg står like godt alene som boka gjør det. At boka blir "dypere" og mer detaljert er bare naturlig.

Min eneste opplevelse av at jeg synes filmen var bedre enn boka, er "Stardust" av Neil Gaiman. En helt nydelig filmatisering av en god historie.

Ellers gruer jeg meg til filmatiseringen av "The Time Travelers Wife," så forfilmen og det ser ut som de har laget noe suppette Hollywood kjærlighets-kliss ut av en rimelig alvorlig og dypt tragisk romantisk historie... Synd for forfatteren, tror filmen kommer til å skremme mange fra å lese boka. Siden jeg elsker boka skal jeg hvertfall skygge banen fra skjermen:-)

Elsker boka Love in the time of Cholera, men enda så glad jeg er i film, har jeg bare ikke klart å se ferdig denne adapsjonen. Fryyyktelig kjeeedeliig ...

Samme her, elsker "Kjærlighet i koleraens tid", men filmen var jo en fullkommen katastrofe.

ja, mon tro om filmatiseringen av denne boka ikke må være en av tidenes største flauser? Jeg ble "skjermflau" av å være vitne til den langdryge, søtladne og klisjéaktige fremstillingen av denne fantastiske boken. Jeg lurer på hva Márquez selv mener om denne filmen- han måtte vel gi sitt samtykke til produksjonen? nei,nei,nei.

Hestehviskeren er god, i bok og film-format, men boka er lengre..

Saman er ein mindre aleine av Anna Gavalda, er fin på film, men tror ikke jeg hadde orket å lese boken, langtekkelig.

Bienes hemmelige liv av Sue Monk Kidd bør oppleves i begge format!

Kommer ikke på noen negative i farten, men det er nok en del dårlige filmer, for de som har lest først.. Vel, en del norsk krim basert på bøker, er ikke så mye å skryte av... Blir rett og slett TRÅTT!

Om du likte "Saman er ein mindre aleine" på film bør du lese boken. Den er helt fantastisk. Jeg har faktisk ikke orket å se filmen ennå, er redd den skal ødelegge boken...

Jeg likte "Saman er ein minre aleine" skikkelig godt. leste boka først. Så filmen etterpå. Jeg syns ikke den ødela boka. Begge fine. Men for meg blir det på en måte to helt forskjellige opplevelser/historier.

Syntes filmatiseringen av Tilfeldig Turist tilførte boka hovedpersonen, som var veldig godt spilt, melankolien ble svært synlig.

Jeg har lest flere av bøkene til Clive Cussler, og første gangen jeg så Hev Titanic ble jeg skuffet da jeg nylig hadde lest boka. Men Sahara liker jeg filmen til.

Ser for det meste filmen og bryr meg ikke alltid om boka, orket ikke å lese DaVinci koden og Engler og demoner men ser gjerne filmene ( har sett den ene).

Etter at jeg så Jurassic Park, lest jeg den og Den tapte verden, der den siste er helt forskjellig fra filmen men her likte jeg begge versjonene.

Bok vs Film. Pussig at folk kan ha så lett for å trekke raske konklusjoner mellom to så komplett forskjellige uttrykksformer. Filmer vil jeg jo sammenligne med andre filmer og bøker vil jeg sammenligne med andre bøker. Å sammenligne en bok med en film blir veldig vrient, for ikke å si umulig.

Som oftest vil filmen tilfredsstille behovet mitt for å ha visualisert det jeg før bare måtte danne meg egne bilder av oppe i hodet. Men dét i seg selv kan ikke gjøre filmen bedre enn boken. Og om jeg ikke likte måten regissøren visualiserte det i forhold til hvordan jeg hadde sett det for meg kan ikke dét gjøre boken bedre enn filmen.

En annen teori kan være at jeg kompliserer dette mer enn jeg burde. Allikevel holder jeg foreløpig en knapp på den første.

I utgangspunktet har du helt rett. Det eneste rettferdige er å sammenligne film med film og bok med bok.

Imidlertid er det ikke sånn jeg funker. Har jeg lest boka, har jeg allerede danna meg en hel "film" inne i hodet mitt, og enhver regissør som lager film basert på boka, vil automatisk bli vurdert opp mot denne "filmen".

Eg meiner at det går an å samanlikne bok og film. Det er riktignok ei samanlikning på eit anna grunnlag enn film og film, eller bok og bok. Men i samanlikninga bok og film er det adapsjonen som står i fokus, korleis regissøren og filmteamet har tolka boka og korleis denne tolkinga samsvarer eller ikkje samsvarer med mi eiga oppleving av boka. Når eg seier at eg liker eller ikkje liker ei filmatisering, snakkar eg i stor grad om i kva grad eg opplever at filmen fangar opp dei elementa i boka som eg syntest var viktige då eg las ho.

Da høres det ut som om du stiller større krav til filmer som er basert på utgitte bøker enn filmer som ikke er det. Og det kan jo være en litt urettferdig måte å bedømme filmer på.

Boken har "rett", filmen må "prestere".

Jeg kjenner meg forsåvidt igjen i tankegangen, men så lenge jeg er bevisst på at jeg kaster stein i glasshus så er det vel greit.

Det første eg tenkte då eg las svaret ditt her, var "Nei, du har misforstått det eg sa". Men så tenkte eg meg litt meir om, og kanskje du har eit poeng.

Det punktet eg tenker at du har misforstått meg på, er at boka har rett, men filmen må prestere. Eg prøvde å seie at eg ser på filmen som ei tolking av boka. Der eg har lese boka først, pregar det meg og måten eg ser filmen på. Viss eg ser filmar basert på bøker eg ikkje har lese, har eg inga forforståing. Men når eg ser filmar basert på bøker eg har lese, kan eg ikkje unngå å samanlikne. Og med det meiner eg ikkje at boka er meir eller mindre "rektig" enn filmen. Eg meiner at filmen er ei tolking av boka, som eg kan vere meir eller mindre einig i.

På den andre sida er det noko i det du seier eg kjenner igjen. For eg samanliknar. Men det gjorde eg også då eg las *Pride and Prejudice" for første gong, etter å ha sett filmen 10 gonger først. Og eg trur ikkje det er mogleg å ikkje la dei inntrykka ein allereide har prege filmsjåinga eller lesinga i slike tilfelle.

Jeg satte det litt på spissen som du kanskje skjønte, men jeg er helt enig i at filmen er en tolkning av boka som det går an å være mer eller mindre enig i. Jeg synes det er en bra måte å se det på. Men om du hadde forklart det på den måten til en som først og fremst er filminteressert mistenker jeg at han ville sperret øynene opp og ment at filmen uansett er "hovedverket" som skal bedømmes.

"Viss eg ser filmar basert på bøker eg ikkje har lese, har eg inga forforståing."

Nettopp, og jeg føler ofte det kan være befriende å gjøre dét for å la filmen få leve mer sitt eget liv.

En litt annen diskusjon er: Finnes det noen typer bøker som rett og slett ikke egner seg for filmatisering? Jeg husker jeg så et intervju med regissørene av "No Country for Old Men" for en stund siden da en av dem nevnte at "the book was just begging to be a film!". Så da tenker jeg at det må være bøker som ikke gjør det også, men skal det være et bra eller et dårlig tegn for slike bøker da?

Eg skjønte at du sette det på spissen, og eg ser absolutt poenget ditt, med at filmen som sådan mister litt av sin eigenart dersom han blir samanlikna med boka. Men det er vel forskjell på kva fokus ein har også - er det eit spørsmål om å vurdere adapsjonen som god eller dårleg, då er boka relevant. Men er det eit spørsmål om det filmtekniske som sådan, er ikkje forhaldet til boka relevant. Og i ei rekke spørsmål er boka irrelevant for filmen. Men likevel er spørsmålet om forhaldet mellom dei to media relevant, i det filmen seier at han er ein adapsjon av boka.

Det beste eksemplet på filmar som lever betre på eiga hand enn saman med boka er vel kanskje "A Clockwork Orange". Eg tenker Kubrick med ei gong. Og eg veit ikkje kva forfattaren av boka bak filmen heiter.

Eg trur ikkje alle bøker er eigna til filmatisering. Eg trur snarare tvert imot at filmbransjen er litt raske med å gjere litterære salssuksessar om til film. Og det er langt frå alltid like vellukka. Eg høyrde nokon (eg hugsar ikkje kven eg siterer) seie at tv-serien er romanen sitt adapsjonsformat, medan filmen er novella sitt format. Dei beste filmatiseringane eg har sett er filmatiseringar som kuttar veldig mykje av boka bort, og legg vekt på eit aspekt. Og kanskje er det slik, at romanen ofte krever eit større format enn filmen.

Jeg tror mange stiller høyere krav til en film dersom den er basert på en bok (man har lest), og at det dermed blir slik at filmen må prestere. Jeg prøver å ikke ta på meg "de brillene" hvis jeg skal se en film basert på en bok. En av de bedre opplevelsene jeg har med adapsjon fra bok til film er "Everything is illuminated". Boken er skrevet av J. S. Foer og er noe av det snåleste, men bedre jg har lest. Filmatiseringen er kjempegod synes jeg! Rollefigurene er gjennomførte, det visuelle uttrykket er fargesterkt, det musikalske er emosjonelt. Tekniske genistreker fra boken blir synlige i filmen. -begge deler kan anbefales!

Synes at filmen "Tatt av kvinnen" var like bra som boka, eneste var at jeg likte slutten i boka bedre, siden den var laget slik at fantasien fikk åpent spillerom.

"Det Gylne Kompasset" er en helt for jævlig dårlig film. Bøkene er tusen ganger bedre. Forfatteren av boka er ateist, mens filmteamet laget filmen familievennlig og religiøs. Jeg var sur da jeg gikk ut av kinosalen.

"La den rette komme inn" var filmatisert på en helt grei måte, men likte boka best. Filmen fjernet mye av handlingen i boka, de kunne selvsagt ikke ta med alt, men da scenen hvor man fikk se skrittet til vampyren viste, fattet de som ikke hadde lest boka ingenting. I boka fikk man vite at han hadde blitt mishandlet, mens i filmen ble det bare et unødvendig klipp.

"Søstrene Boleyn"... Filmen er noe av det dårligste jeg har sett. I boka er det fokus på søsteren til Anne, Mary. I filmen er det fokus på Anne og mye har blitt endret.

"Gutten i den stripete pyjamasen" er veldig bra filmatisert, men boka er fremdeles bedre. Man får, i boka, vinklet det fra guttens synspunkt, mens i filmen er man litt mer i de voksnes verden. (Jeg kunne ha skrevet mye mer om dette, da jeg hadde om boka og filmen i særemnet).

"Coraline" er mer barnslig filmatisert, men liker både bok og film.

"Hull" er best i bokform, men liker også filmen.

:)

Jeg er enig i forhold til Søstrene Boleyn. Jeg syntes boka var underholdene, men filmen fant jeg mangelfull og jeg syns ikke den hadde samme røde tråd som boka.

Ang Søstrene Boleyn, det finnes en filmverson til fra BBC 2003 W&Dav Philippa Lowthorpe som jeg nettopp har kjøpt meg, tror den er nærmere til boka.

Eg er veldig ueinig angåande "La den rette komme inn". Filmen fjerna mykje av handlinga ja. Han tona ned grøssaraspektet og krimaspektet og tona opp det sårbare i relasjonen mellom Oscar og Eli. Då eg las boka, var det denne sida av boka eg likte best. Derfor er eg veldig einig i den tolkinga som er blitt gjort.

Ang. La den rette komme inn: Aha, nå fikk jeg svar på det ja! Lurte svært på hva det var som feilte den vampyren. Tenkte til og med i retning kjønnsoperasjon..

Ja, jeg vet ikke hvor mye jeg kan si uten å røpe alt. Hehe :)

Starship Trooper er en der det er håpløst å sammenligne. Filmen er jo så forskjellig fra boka at det omtrent ikke er mulig å gjøre det noe mer forskjellig. I boka har en vanlig soldat atomvåpen og er vel kanskje en km eller lengre unna nærmeste soldat. Vel slik var det ikke i filmen...

Ringenes herre syntes jeg begge deler var bra, men må nok si jeg vil foretrekke boka om jeg må velge.

Jeg tror også det har noe å si hva man så/leste først. Leser jeg boka først så lager jeg gjerne bilder i hode hvordan jeg tror det skjer ut i fra beskrivelsen, noe som jo ikke behøver å stemme helt med boka og kanskje oftere ikke med hvordan resultatet ble i filmen.

Jeg synes Ringenes Herre filmene var bedre enn bøkene. Jeg leste ferdig Fellowship of the Ring rett før jeg så filmen, og måtte kjempe meg gjennom. Jeg hadde nesten bestemt meg for ikke å lese Two Towers og Return of the King inntil jeg så film 1, da ble jeg nødt til å lese bøkene for å få vite hva som kom til å skje.

Jeg synes Tolkien er litt... langdryg er kanskje riktig ord? Filmene er mer kompakte og dessuten spektakulære.

Husker jeg fikk Ringenes herre da jeg var rundt 12 år og likte det ikke i det hele tatt, men leste igjen som voksen og likte den veldig. Filmen var fantastisk.

Enig med deg, for ca 20 år siden brukte jeg 2 måneden på første boka på norsk, kom meg gjennom de andre også men kan ikke tenke meg å lese dem igjen, men ser gjerne filmene flere ganger.

Eg har nettopp sett "Låt den rätta komma in", ein film som eg kanskje likte betre enn boka. Eg likte boka godt, men dei sidene eg opplevde som sterke i boka, blei framheva i filmen, medan dei svake sidene blei tona ned.

Jeg syns filmatiseringen av American Psycho var uendelig mye bedre enn boka.

Jeg er en stor Stephen King fan. Mange av bøkene hans er mye,mye bedre enn filmatiseringene, men det ene tilfellet er om filmen The Shining, så må jeg si at filmen er bedre enn boka. Mye,mye bedre.

At Stephen King ble skuffet over filmen, skjønner jeg ikke. Den er genial. Selv laget han en miniserie av The Shining som var utrolig dårlig.

Ellers syns jeg som regel at bøkene er bedre enn filmatiseringene, uansett forfatter.

Filmen The Shining er gyselig bra! Men boka synes jeg er enda bedre, blant annet fordi hotellets direkte innvirkning på Jacks økende galskap er mye bedre forklart i boka. I filmen kan det nesten virke som om Jack bare blir gal av kjedsomhet og skrivesperre. Og så liker jeg så godt de andre skrekkmomentene som ikke fikk plass i filmen; blant annet de ekle hekkdyrene! I filmen endra de dessuten slutten på en sentral brikke og det var unødvendig, synes jeg.

Hvem hadde vel ikke klikka av å bo på Overlook Hotel? Langt oppe i fjellet, innsperret av snøstorm og ingen kontakt med omverdenen. Det er litt skremmende å tenke på. Selv ville jeg ha likt å ha jobben til Jack, som vaktmester på det hotellet hele vinteren, men det er utrolig hva kjedsomhet/enshomhet kan få mennesker til å gjøre. Jeg ville ha likt å bo der en stund, men kanskje ikke så lenge helt alene. Bare det får meg til å grøsse for jeg tenker på alt som ville ha skjedd meg om jeg var der alene i lik lang tid som Jack og ikke fått kontakt med noen pga snøstorm. Det ville ha gjort de fleste nervøse, tror jeg...

Men nå er det så lenge siden jeg har lest boka. Leste den da jeg gikk på ungdomskolen og der gikk jeg ut for ti år siden, så mye som er glemt. Så jeg kommer nok til å lese den om igjen når jeg får bedre tid :)

Jo klart, koiefeber har helt klart noe for seg i en slik situasjon. Men Overlook hadde så mye mer å by på; "Jack, ta nå dette vepsebolet og la den brysomme ungen din leke med det.." "Jack, tror du ikke ungen din trenger litt, skal vi si.. "korreksjon"....Med et aldri så lite balltre". Overlook oppdaget fort at Jack var det svakeste leddet av de 3 personene som overvintra der og gjorde sitt for å påvirke ham i ønsket retning. Jeg synes nok filmen tonet ned denne dialogen som hotellet førte med Jack. Dette kommer bedre fram i boka. Jeg leser fortsatt Ondskapens hotell med angst.. :)

Hvis man fikk for lite utbytte av filmen, så kan man jo se miniserien som Stephen King selv skrev siden han var så misfornøyd med Kubricks versjon for der er det mye mer detaljert og følger mer etter boka. Der er jo vepsebolet med (som du nevner), Jack går rundt i korridoren med balltre, buskene utenfor som plutselig begynner å bevege seg osv og mye annet som ikke fikk plass i filmen.

Selv fikk jeg angst etter å ha sett filmen for mange, mange år siden. Jeg fikk skikkelig doskrekk etter at jeg så den kvinnen i badekaret som reiser seg opp og går mot Jack mens hun ler høyt på et ondskapsfult vis. Turde ikke å gå på do på natta på flere uker etter at jeg så filmen for den scenen ble virkelig printet inn i hodet mitt he-he. Men nå har jeg sett så mange skrekkfilmer oppgjennom årene at jeg reagerer ikke på noe lenger. Jeg må være kurert he-he.

Men jeg skal definitivt lese The Shining om igjen for som sagt er mye glemt og må friske den opp, for det er mins ti år siden jeg leste den og har lest den bare en gang. Anbefaler gjerne Pet Sematary. Det er min favorittbok av S.K :o)

Lista over Stephen King-filmatiseringer er jo lang som et vondt år, dessverre kan veldig få av dem måle seg med bøkene. Stephen King bruker i sine bøker lang tid på å bygge opp historien, slik at man får stor sympati for karakterene og detaljert informasjon om miljøet, Når dette er på plass, slipper han løs all slags helvete. Filmene har mye dårligere tid på seg, og dermed forsvinner ofte troverdigheten når galskapen bryter løs.

Ondskapens Hotell er som du skriver, et unntak. Jeg syns også filmen Stand By Me, basert på en av hans noveller, er veldig god. Den grønne mil likte jeg også godt. Miniserien The Stand koste jeg meg også med, selv om jeg liker boka bedre.

Den neste snakkisen angående King er jo filmatiseringen av The Dark Tower. Jeg både gruer meg og gleder meg hvis det blir en realitet.

Hei, ja Stephen King bruker veldig lang tid på å bygge opp en historie og det er en av grunnene til at jeg liker ham så godt. Han bruker 200-300 sider på å beskrive karakterene, deres bakgrunn og hva de har i tankene før det blir virkelig action på slutten.At bøkene hans er fete gjør ingenting.Man merker ikke det når man leser. I bøkene hans føles det ut som om han snakker rett til deg og jeg som leser lytter interessert til hva SK har å si gjennom karakterene og deres handlinger.

Jeg også koste meg med Stand by me.

Men de verste filmatiseringene av bøkene hans er IT (utrolig langdryg og kjedelig selv om den har sine øyeblikk)og Riding the bullet. Forferdelige filmer.

Men filmatiseringene jeg liker best er The Shining, Misery, The Night Flier, Carrie, Dolores Clairborn og The Green Mile.

Skal de virkelig filmatiser The Dark Tower også? Huttetu. Har bare lest de to første bøkene (ligger litt etter. Stephen King har jo skrevet så mange bøker). Så jeg håper jeg rekker å lese The Dark Tower bøkene før filmen kommer. Jeg foretrekker å lese boka/bøkene før jeg ser filmatiseringene. Det blir ikke det samme etterpå :)

Der er ett tilfelle (i mitt hode i alle fall) der filmen var utrolig mye bedre enn boka. Men så var også boka utrolig dårlig - en floskelparade uten like. Jeg snakker om "Broene i Madison County". Boka står i min skammens bokhylle. Men filmen var fra Iowa (der jeg har bodd), og så var både Meryl Streep og Clint Eastwood med. Så den var faktisk ganske bra, de hadde klart å unngå de verste banalitetene.

Jeg vet jo at de fleste synes boka er bedre enn filmen, men jeg har ofte syntes at filmen har vært bedre. Da tenker jeg at det kanskje er meg som ikke har vært ordentlig konsentrert når jeg har lest boka. F.eks. boka Da-Vinci koden var kjedelig syntes jeg med et banalt språk, men filmen var Ok. "Kaptein Correllis mandolin". Her syntes jeg boka var best. Det har kanskje noe med hvordan du har det i det du ser filmen eller leser boka. Ja i det hele tatt synes jeg ofte filmen er bedre enn boka. Kansje det er fordi jeg opp igjennom årene nesten bare har vært interessert i å lese faktabøker. Annerledes nå, nå liker jeg også skjønnlitteratur, så kanskje jeg neste gang vil synes boka er best som de fleste andre. :-)

Twilight bøkene er SÅ mye bedre en filmene! Jeg elsker de bøkene over alt, og jeg blir helt dårlig av å tenke på filmene. New Moon er riktig nok bedre enn Twilight, men fortsatt bare tull i forhold til boken:) Synes mange av skuspillerene er dårlige, og de spiller rollene sin dårlig. Og jeg synes virkelig ikke Robert Pattinson er så pen som alle skal ha det til.

Men jeg synes Ringenes Herre filmene er utrolig bra. Blir litt feil å si at jeg synes de er bedre enn bøkene, for er jo masse spennende som skjer i bøkene som ikke kommer med i filmene. Men jeg synes bøkene er ganske tunge og rett og slett kjedelig å lese til tider :p

Helt enig. Skjønner at enkelte syns de kan være litt lange og trege om så var, og det har jeg stor respekt for: Tolkien er en tøff nøtt å knekke. Men alikevel syns nå jeg det er det beste ved de, både filmene og bøkene. Siden de er så lange virker det som om de aldri tar slutt - og det liker jeg, for mens alt står på vil jeg ikke at de skal... ja, ta slutt:)

Gruer med til slutten av tredje bok... Vil ikke bli ferdig med dem ...

Hei Marte !

Nå kjenner ikke jeg til disse Twilight- og New Moon-bøkene , men jeg er KJEMPEIMPONERT over hvordan de lager eventyr-filmer nå idag. Blir helt bergtatt. Er selv opptatt av myter, eventyr, fantasi og mye mer. Har likevel aldri lest bøkene "Ringenes Herre". Men sett filmene har jeg, og det er stor nok opplevelse for meg. :-))

Kos deg med både film og bøker ! ! Det gjør iallefall jeg. Har jeg lest ei god bok og en film vedr. boka dukker opp, ser jeg den uansett. Det gjør ikke noe å få det fremlagt på to måter. :-)) Ev vil jo få noe ut boka og noe (kanskje litt annerledes) ut av filmen. :-))

Hilsen fra Gunn her :-))