Jeg tror ikke jeg har opplevd at en bok ikke har levd opp til den gode begynnelsen....mulige kandidater er i så fall de bøkene jeg bare avbryter. Men det som skjer oftere er at jeg bir veldig begeistret for enkelte bøker, og husker lenge hvor godt jeg likte dem. Så får jeg lyst til å lese dem igjen, kanskje 2-3 år senere, og da skjønner jeg ikke hvorfor jeg likte dem i det hele tatt. Bl.a. gjelder dette for to bøker av Maggie O'Farrell, som jeg leste da jeg var kanskje 20-21. For et par år siden plukket jeg fram den ene og syns den bare var søppel...
Viser 2 svar.
Det siste kan nok forklares med at du var ung når du leste dem. Man blir jo mer blasert med årene - alt minner om noe man har lest tidligere og når ikke opp til den første, intense opplevelsen. Som Cat Stevens sa: The first cut is the deepest... Hm. Eller var det Rod Stewart?
Begge to, tror jeg