Bokelskere.no

Hvorfor er det så mange bøker som begynner bra og så skuffer etterhvert? "The postmistress" var fantastisk!!!! - - - men så plutselig var den ikke det mer. Sarah Blake skrev stillferdig og poetisk om krigsreporteren Frankie Bards reise i det opprevne Europa under annen verdenskrig. En annen krigshistorie. Nær, stille, inntrengende. Men så.....plutselig var vi tilbake i Amerika, bokas ulike handlingstråder skulle samles, det ble rare, urealistiske samtaler og usannsynlige handlinger. Så synd!!!

Det samme opplevde jeg med "The Help" av Kathryn Stockett, som jeg leste for tre år siden. Den ble jo veldig populær senere, men den gangen hadde jeg ikke hørt om den - og jeg var så begeistret!! Fortalte om denne fantastiske boka jeg leste! - men så dabbet den av... Så skuffende! Hvorfor blir det slik? Burde redaktørene i forlagene sende boka tilbake og be forfatterne ta en runde til? Er problemet at historien ikke holder - at de er flinke til å skildre episoder og stemninger, men ikke holde hele handlingstråden?

Noe som viste lovende takter, men skled ut i en vanvittig og utrolig langtekkelig beskrivelse av hvordan små vesener eller plankton fra havbunnen overtok verden. I ettertid har jeg lest at dette faktisk kan være et mulig scenario. Den gang slengte jeg bare Svermen av Hans Schatzing i veggen. Å, så lang som den var.

Haha :) Hørtes litt treg ut, ja...

En jeg nettopp har lest, Ville hester av Jeannette Walls, var tildels slik. Dvs frem til og med nest siste kapittel var den en femmer, for jeg likte virkelig stilen. Siste kapittel ødela hele greia, var totalt unødvendig og trakk den ned til en svak firer...

Jeg har lurt på om jeg skal lese den - likte "Krystallslottet" veldig godt, så da tenker jeg at denne boka kanskje ville skuffe. Men hvis den var bra fram til siste kapittel, så kanskje likevel :)

Prøv den du, jeg syns det var bra fortalt ;)

Anna Karenina begynte vel bra, men så ble den rett og slett utholdelig kjedelig, og jeg har for lengst gitt den opp. Jeg har vel for det meste opplevd det motsatte, at slutten er bedre enn starten. A Tale of Two Cities er et eksempel på dette! Første halvdel av boken er, vel, treig, imens siste halvdel, og spesielt slutten, er hjerteknusende!

Anna Karenina har jeg lest, men varierte veldig hvor interessante de ulike delene var. Jeg likte jo ikke Anna....

Jeg har A Tale of Two Cities på mobilen (gratis bok som fulgte med), og har såvidt lest litt i den. Har aldri lest Dickens før, og tenkte at jeg kunne jo prøve meg på en jeg allerede har! Men kom ikke så langt. Får gi den en ny sjanse :)

"Before I go to sleep" var en annen slik bok. Leste den på ferie i fjor og den var så besettende spennende i starten! Men så......hva, var det virkelig ingen twists i denne historien? Den første delen var en femmer, men den raste ned til en treer.

Jeg tror ikke jeg har opplevd at en bok ikke har levd opp til den gode begynnelsen....mulige kandidater er i så fall de bøkene jeg bare avbryter. Men det som skjer oftere er at jeg bir veldig begeistret for enkelte bøker, og husker lenge hvor godt jeg likte dem. Så får jeg lyst til å lese dem igjen, kanskje 2-3 år senere, og da skjønner jeg ikke hvorfor jeg likte dem i det hele tatt. Bl.a. gjelder dette for to bøker av Maggie O'Farrell, som jeg leste da jeg var kanskje 20-21. For et par år siden plukket jeg fram den ene og syns den bare var søppel...

Det siste kan nok forklares med at du var ung når du leste dem. Man blir jo mer blasert med årene - alt minner om noe man har lest tidligere og når ikke opp til den første, intense opplevelsen. Som Cat Stevens sa: The first cut is the deepest... Hm. Eller var det Rod Stewart?

Begge to, tror jeg

The Help syns jeg var helt fantastisk, den skuffet ikke på en plass! :) Kan egentlig ikke komme på noen bøker som skuffet så mye på stående fot, annet enn siste boka i Sagaen om Isfolket, teller det?

Jeg likte og barnepiken veldig godt. :)