Dikt om slit, fattigdom, forhold til natur, om trofasthet mot plassen man kommer ifra, islendingenes arbeidshjerter. Med tanke på Islands økonomiske situasjon, er denne diktsamlingen igjen aktuell. Forleden hørte jeg at bestselgeren hos islandske bokhandlere, er bøker med strikkeoppskrifter. Kanskje Jón úr Vörs forfatterskap får en aldri så liten renessanse han også?