Kari Bøge har skrevet to bøker - "Til og fra fest" og "Etter festen" - som betegnes som frittstående men om samme hendelse. Jeg er ganske uenig i dette da jeg synes de to utfyller hverandre og at de begge er ufullstendige uten den andre.
I "Til og fra fest" ligger synsvinkelen hos den falmende, lett forfyllede og ganske tiltaksløse rockeren Espen. Han blir invitert av en tidligere kjæreste til å bli med til hennes barndomshjem for å feire farens 70-årsdag. Dette er en svært dårlig fungerende familie selv om alt tilsynelatende er bra på overflaten. Faren er kontrollerende og eneveldig og får alle i sin nærhet til å føle stort ubehag. Moren ofrer seg tilsynelatende som en martyr for husfredens skyld, og bruker barna - og da særlig eldstedatteren Ragna skal det vise seg - som avfallsbøtte for all bitterhet og frustrasjon hun sitter inne med. Espen passer overhodet ikke inn i dette bildet, og oppholdet i familien blir en prøvelse blant voksne mennesker som tripper rundt jubilanten, livredde for ikke å gjøre ham til lags.
Det blir mye detaljert rundt følelser, tanker, redsel, dårlig samvittighet osv. Litt for mye for min smak. Og når Espen uforskyldt havner i veldig store problemer, klarer jeg ikke å engasjere meg i hans skjebne fordi hans skjødesløshet og infantile opptreden irriterer meg grenseløst. Jeg får lyst til å filleriste han og be han om å skjerpe seg. Det var altså ikke en bok som begeistret meg i særlig stor grad.
Likevel leste jeg umiddelbart etterpå "Etter festen", som også kretser rundt dagene før, under og etter 70-årsfeiringen, og hvor synsvinkelen ligger hos familiens eldstedatter Ragna. En voksen datter sterkt preget av den familien hun har vokst opp i med et dårlig forhold til sin far og en ganske sykelig binding til sin mor som har misbrukt sin datter grovt følelsesmessig etter min mening. Det er ikke lite av morens dårlige bagasje Ragna har måttet bære på sine skuldre og som får henne til å begå en ugjenkallelig handling i et slags forsvar av sin mor. Også i denne boken er det de vanskelige familieforholdene som skildres - hva man tror, hva man vet, hva man tror at andre mener, hva man misforstår osv., men jeg synes likevel at dette er mer interessant i denne boken. Også blir jeg så tilfreds over at Ragna som nærmest har utslettet seg selv for å gjøre moren til lags, står opp mot familien og viser handlekraft når det trengs som mest. "Etter festen" gir også svar på de spørsmålene man sitter igjen med etter å ha lest "Til og fra fest", og gir en litt overraskende avslutning i tillegg.
Jeg synes altså at disse to bøkene står sterkere sammen enn hver for seg, og gir dem samlet en grei firer på terningen.
Sist sett
