Jeg kunne ikke lese denne nok da jeg var liten, og skrev derfor av den hele for hånd. Høyt elsket!
Viser 15 svar.
Det er rock'n roll! AWSOME!
Den vakreste av de vakre. Dette er den boken jeg husker best fra barndommen. Selv om jeg ikke helt godtok slutten på det tidspunktet (første gang moren min leste den for meg lette jeg fortvilet etter flere sider, nektet å godta at den var over), men nå synes jeg slutten er akkurat som den burde. Uten tvil en bok jeg vil lese for mine barn når den tid kommer.
Har lest denne boka for hundrevis av barn. En av verdens fineste barnebøker. Har aldri forstått hvorfor Astrid Lindgren ikke fikk Nobels litteraturpris.
Faktisk når jeg tenker meg om burde Litteraturprisen vært delt i to, barn- og voksenlitteraturpris.
Har hørt folk som mener det er fordi hun var både kvinne og barnebokforfatter. Barnelitteratur har ikke vært det som har stått høyest i kurs når det gjelder priser.
Og dessuten svensk. Alt talte i hennes disfavør. Men tenk når hun klarer å skrive en barnebok som blir til de grader en cross-over, og som er oversatt, til jeg vet ikke hvor mange språk, filmet og lest for og av millioner av barn, burde ikke det telle så høyt at hun virkelig hadde blitt verdsatt med en Nobel? Hun har forresten ikke bare skrevet én fantastisk bok, Mio min Mio er en annen av mine favoritter, så lyrisk at jeg får frysninger.
... og svenske (de turde ikke gi den til "en av sine egne"), spesielt ikke en kvinne og barnebokforfatter.
For meg er Brødrene Løvehjerte ingen barnebok; en bok for mennesker i alle aldrer. Noe av det beste jeg har lest.
helt enig.
Så fint :) Jeg og søsteren min prøvde oss på avskrift av bøker, men det var bibliotekbøker som vi ikke eide selv...
vurderer å tattovere: ""Gråt inte, Skorpan, vi ses i Nangijala!"
Oi, det var faktisk en veldig god tatoveringsidé. Det høres jo flott ut.
Wow. Det må være toppen av bokkjærlighet. Jeg leste denne høyt for mine 3 barn da de var små og vi syntes den var like skummel og spennende alle fire.
Syns den er så flott, siden den er trist å sånn, men når jeg var lita, så likte jeg tanken på at man endte opp på ett fint sted når man døde, en slags trøstende tanke :)