Hvis du måtte velge ut fire betydningsfulle, nålevende norske forfattere - hvem ville du da ha valgt? Spennende å høre hva flere enn meg synes. Si gjerne noe om hvorfor du mener at akkurat de fire er de beste.
Viser 11 svar.
Jeg velger først og fremst Per Petterson. Jeg har fulgt ham med interesse siden "Til Sibir" og er av dem som også har satt stor pris på "Jeg forbanner tidens elv" som krøp under huden på meg som lydbok! Og, ikke å forglemme, de tankevekkende essayene i "Månen over Porten".
Og så vil jeg velge Margaret Skjelbred for hennes vakre og innsiktsfulle skildring av forholdet mellom bestefar og datterdatter i "Gulldronning, perledronning", - enda jeg ikke har lest noe annet av henne!
Så blir det Erik Fosnes Hansen for "Salme ved reisens slutt" og "Beretninger om beskyttelse" som jeg fremdeles venter på fortsettelsen av, og Edvard Hoem som kom som en vind fra vest i 1974 med "Kjærleiken ferjereiser". Deretter mistet jeg ham litt av syne, men har nå lest "Kom fram, fyrste" og "Mors og fars historie" med stor glede. Og så har jeg store foventninger til Bjørnson-biografien hans!
Men valgets kval har vært grusomt og det føles så urettferdig. Det er så mange andre forfattere jeg kunne valgt å trekke frem, men som altså kom litt i bakgrunnen denne gangen, kanskje av helt tilfeldige grunner. Også er det en del jeg ennå ikke har lest, - Renberg for eksempel :-)
Morsomt at du trekker frem Edvard Hoem! Det virker som om flere og flere får øynene opp for ham - kanskje takket være "Mors og fars historie" som har fått litt mer medieoppmerksomhet enn hva bøkene hans pleier å få. Bjørnsom-biografien er flott! For meg henger Hoems bøker veldig nøye sammen med stemmen hans (som er fantastisk!), og jeg forholder meg derfor i størst mulig grad til lydbøkene hans. ;-)
Og han er en utrolig flink foredragsholder! Jeg har opplevd to engasjerte og fengende foredrag uten manuskript!
Noen premisser innledningsvis. Dette er forfattere som gir meg mye, hvor lesehastigheten nesten alltid er omvendt proporsjonal med antall leste sider, i et forsøk på å strekke disse flotte tekstene i det lengste. Altså, de er veldige for meg, og hvorvidt de også ruver i ett mer allment perspektiv, bryr jeg meg ikke om her. Så, mine fire store og betydningsfulle.
Dette er selvfølgelig ingen enkel affære. Imidlertid var de tre første en smal sak: Bjørg Vik, Ola Bauer og Anne Oterholm. Øverst troner Bjørg Vik for hennes utrettelige utforsking av samlivets rammer, muligheter og begrensninger, hvor nærhet og godhet ofte settes opp mot livets uavvergeligheter, som slitasje, vane, kjedsomhet og nye forelskelser. At hun gjør dette mesterlig, er unødvendig å si. Generelt er de tre øverste plassert på grunn av sin nærhet, sine troverdige og merkelige personer og skikkelser, og fordi jeg ofte kjenner hvor lett det er å relatere til disse, ofte litt skakke, menneskene.
Fjerdeplassen derimot, var skikkelig vrien. Kort fortalt var det nærmest dødt løp mellom Køltzow, Ambjørnsen, Kjærstad, Christensen, Renberg og Hovland (som alle er forfattere jeg setter meget høyt, og som på et annet gitt tidspunkt like gjerne kunne vært inne på lista), men tilslutt ble det Mattis Faldbakken som karret til seg fjerdeplassen, som for meg gjør nyskapende og dristige ting i sin litteratur.
Jeg velger meg 2 kvinner og 2 menn.
Ragnhild Magerøy: for hennes mange flotte kvinneskikkelser
i norrøn tid.
Vera Henriksen: for henne beskrivelser av livet i overgangen mellom norrøn mytologi og kristendommen.
Richard Hermann: for hans evne til å formidle sin lidenskap for Engelsk historie til leserne.
Gunnar Staalesen: for sine gode person-beskrivelser.
Alle fire skriver veldig bra selvsagt :-)
Jostein Gaarder - For filosofien i bøkene
Jan Kjærstad - For hvordan han bruker språket
Gert Nygårdshaug - For å skrive annerledes krim
Erlend Loe - For humoren
Det er mange gode (og betydningsfulle) forfattere i Norge i dag. Din liste er god, Brit. Kunne tenke meg å tilføye Roy Jacobsen og Per Petterson. Men det er sikkert mange flere som fortjener en plass på lista.
Begrunnelsen er vanskelig fordi det både snakkes om "betydningsfull" og "best". Knausgård er kanskje den mest betydningsfulle samtidsforfatteren i dag, siden han omtales i media nesten hver dag og får stor oppmerksomhet også utenlands. Det betyr ikke nødvendigvis at han er "best" eller fortjener en plass på min liste. Petterson faller også inn i begrepet betydningsfull. Han er oversatt til mange språk og ble til og med kåret til en av verdens mest betydelige forfattere internasjonalt.
Hvilken forfatter som er "best" synes jeg det er vanskelig å si noe om. De har alle sine kvaliteter. Jacobsen har en særegen evne til å ta norsk etterkrigstid på pulsen. Ellers signerer jeg Brits begrunnelser over. Bortsett fra at jeg i tillegg til språket synes at alle fire forfattere skriver om viktige ting.
Dette er ikke enkelt, men jeg velger disse:
Roy Jacobsen - den viktigste etterkrigsforfatteren etter mitt syn - jeg tror også at bøkene hans kommer til å bli stående for ettertiden.
Edvard Hoem - få klarer som ham å beskrive mennesker med få, presise ord.
Frode Grytten - den største novellekunstner vi har i Norge, synes jeg.
Og så burde jeg jo selvsagt ha kommet med en kvinnelig forfatter, men etter å ha tenkt grundig gjennom dette mange ganger, har jeg kommet til at nr. 4 på min liste MÅ bli Ketil Bjørnstad (som ligger hårfint foran Knut Faldbakken). Bjørnstad skriver så sanselig, og jeg elsker historiene han formidler i bøkene sine. Av en eller annen grunn er han veldig underkjent i Norge. Han hadde fortjent mer omtale!
Sist sett
