Heksemesteren er en bokserie på 15 romaner. Bøkene ble skrevet fra 1991 til 1994. Romanene handler om en islandsk heksemester- eller galdrameister- som vinner hjertet til en troskyldig og naiv pike ved navnet Tiril. Historien begynner på slutten av 1600-tallet. Den mystiske og okkulte Móri hadde kun étt ønske: å bli verdens beste heksemester. Veien dit er hard, og for å bli det må han få tak i den beryktede Rødskinna ved å mane opp den onde biskop Gottskálk: en uhyre vanskelig oppgave som skulle koste hans rival Galdra-Loftur livet..
Margit Sandemo er jo den orginale, ultimate seriedronningen. I dag er det jo hundrevis av norske serier i liknende sjanger på butikkhyllene. Men for 15 år siden var det omtrent ensbetydende med Sandemo.
Hele serien får ihvertfall en knallsterk terningkast 5 fra meg :)
Viser 8 svar.
Hvor sammenhengende er denne serien med Sagaen om Isfolket? Bør jeg ha Isfolket friskt i minnet før jeg begynner på denne serien? Hva med Lysets rike, følger seriene hverandre så jeg bør lese de i riktig rekkefølge og slik at jeg husker historien bak over?
Einig med Linn Charlotte under, men du treng ikkje hugsa Isfolket inn og ut for å lesa Heksemesteren. Når det gjeld Lysets rike føl den ganske rett etter Heksemesteren (direkte etter, om eg ikkje hugsar feil), so der kan det vera greitt å ha orden på heksemestarfamilien. Karakterane frå Isfolket som dukkar opp at i Lysets rike får du fort nok taket på.
Takker for svar, begge to :)
Etter å ha lest alle 3 så synes jeg at det er på en måte sånn at Isfolket og Heksemesteren møtes i Lysets rike. Så jeg synes det blir mest oversiktlig å lese dem i rekkefølgen Isfolket, Heksemesteren og Lysets rike.
Visste ikke at denne serien eksisterte,før jeg snublet over Lysets Rike på biblioteket ett par år tilbake. Etter og ha lest 1.bok av Lysets Rike,så MÅTTE jeg jo bare hive meg i gang og låne Heksemesteren,så jeg kunne få lest alt i riktig rekkefølge. Serien ble lest og jeg savner den virkelig. Prøver og finne Heksemesteren Jubileums utgaven for salg men hver gang jeg ser en komplett samling for salg,så er den allerede solgt... Er jo typisk det at de beste bøkene er de som er hardest og finne sor salg,når man først har råd til og kjøpe de...
Jeg likte ikke denne serien noe særlig. Men, leste den fordi hun var som du sier nokså enerådende i sjangeren da de kom ut.
Storyen er god nok, det er ikke det.
Margit Sandemo må alltid skrive om hvor glade hovedpersonene er i dyr, hvor uvanlig snille de er mot alle som har det vondt.. Bla bla..
Det blir litt for mye av det gode i lengden når dette gjentar seg i alle bøkene hennes. Alle hovedpersonene hennes har disse trekkene.
Det blir for lite variasjon for min del, når jeg på forhånd vet så mye om en person jeg enda ikke har lest om.
Enig. Alle de "gode" er så snille og kloke at det blir for mye av det gode rett og slett. I serien etter Heksemesteren, Sagnet om lysets rike, tar det etterhvert så mye av at jeg ble ganske oppgitt. Etter det ga jeg opp å lese nyere bøker av Sandemo. Men føler på meg at jeg gjerne kommer tilbake til Sagaen om isfolket og Heksemesteren en dag, men da de første bøkene i hver serie som jeg liker best.
Jeg likte Heksemesteren veldig godt, den kommer tett etter Isfolket for min del. Men så elsker jeg Island også da, så en serie derfra var jo som manna fra himmelen for meg ;) Men jeg ser absolutt poenget ditt. Det er mange egenskaper de ofte har felles og som trekkes fram. Og ofte er karakterene forferdelig typete, også, og det irriterer meg egentlig mer. Dette ble mer og mer påtagelig for hver serie, synes jeg, spesielt i Trollruner som er den siste hun har skrevet. De onde er slemme og dumme og taper alltid, mens de gode er bare snille og kloke og vinner såklart til slutt. Akkurat som i eventyrene. Noen flere nyanser hadde gjort seg.
Ikke at jeg forventer meg en annen slutt (selv om det virkelig hadde vært en overraskelse, om Margit hadde klint til med at de gode hadde tapt! :D Hehe..) eller noen dype, psykologiske skildringer av karakterene osv... Men, nei, jeg synes hun skildrer karakterer mye dårligere nå enn hun tross alt gjorde i de tidligere seriene. Der hadde de mer egenart likevel, og hvem har ikke flere favoritter fra f.eks. Isfolket som de er glad i? Man kommer ikke like nær dem slik som man gjorde før, og de er mye mer anonyme og like.
Sist sett
