Bokelskere.no

Kjære Rainer.

Eg fekk ditt brev for to månader sidan. Eg beklager tiden det har tatt meg å skrive dette svaret, eg skylder på mitt hat for Roma.

Jeg liker brev.

Boka di er en fin liten tips-blekke med tanker om og i kunsten. Den er derimot et dødsstøt mot alt det sosiale jeg setter så høyt, den snakker om ensomheten som noe man bør leve i og igjennom, men ærlig talt, det gidder jeg ikke. Mennesker har i sin levetid alltid søkt seg sammen, og jeg tror ikke at å søke seg bort vil føre til noe annet enn at alle ender opp med å skrive lik litteratur, kanskje rik litteratur, men likevel dvelende og umenneskelig alene, for skal ikke kunsten nettopp være menneskelig?

Jeg liker det du sier om å alltid oppsøke det kompliserte, men jeg får et inntrykk av at du mener at det kompliserte er noe universelt.

Jeg har hatt denne boka i minne nå i tre dager etter at jeg leste siste side, uten å lese noe annet fordi jeg ennå leser den, men likevel finner jeg brev som er skrevet for allmennheten, noe upersonlige, noe uærlige, litt forfinede, og veldig fjernt fra en virkelig menneskelig dialog. Det føles som kunst, men ingen ekte relasjon. Det ene utelukker absolutt ikke det andre.

LEV VEL.