Bokelskere.no

Men må du forstå dem da....
Jeg må innrømme at jeg bare har sett Ida Lorentzens bilder i kataloger, aldri de virkelige. De har likevel gjort et dypt inntrykk på meg. Oppfatter at det er noe suggererende og samtidig vemodig over dem. Hun hadde en utstilling i Tønsberg for et par år siden, og jeg angrer virkelig at jeg ikke kom meg av gårde. Takk skal du ha for opplysningen, Strindin.

Forstå er sikkert et litt dårlig ord. Usikker på om de gir meg noe. Antagelig har de størst virkning hver for seg og teknisk kan også amatører se at de er bra. Lorentzen kan lys og å være utilgjenglig. Flere slike damer kunne skapt litt action i rommene ;-)! Jeg bor rett ved Ida Lorentzen museet på Nyfossum, Modum. Har derfor sett bilder av henne noen ganger. De henger i tomme rom.

Jeg har vært der og sett bildene hennes flere ganger og er utrolig fascinert av dem (og jeg visste jo at det var hun som hadde laget omslagsbildet;)). Selv om rommene er tomme, så er de fulle av - eller et omriss om - alt som har/kan ha skjedd i dem, med et streif av vemod, fordi det nå er borte. Samtidig er de jo helt, helt stille, uten en lyd, og det er så deilig, - det åpner stille og fredelige rom i hodet mitt. Og til slutt, og ikke minst, bildene hennes er jo så vakre, med rene linjer og lys og skyggevirkninger.

Det er antagelig den vanligste virkningen hun har på folk. Hun er en høyt respektert kunstner. Jeg får bare følelsen av masse bortkasta plass :) Og jeg har ikke behov for en plass der jeg kan kjede meg. Jeg liker fargene og lyset i mange av bildene, men jeg synes de er kantete, perfekte og at det skjer for lite der.