Bokelskere.no

Når jeg så de forskjellige trailerene til filmen forbeholdt jeg meg retten til å være svært skeptisk. Jeg har riktignok ikke lest boka, men har sett den flotte adapsjonen med Redford og Farrow. Og på bakgrunn av andre Luhrmann-filmer jeg har sett og IKKE likt, tenkte jeg at dette måtte være tåpelige greier. Tenkte at Luhrmann ville prioritere altfor mye stilige bilder og festing på bekostning av tragedien og melankolien. Men enn god venninne, som er Luhrmann-fan på sin hals, overbeviste meg til å se filmen med henne på kino, med god hvitvin. Og jeg må si at trailerne har vært fryktelig misvisende.
Ja, filmens første time er en evig fest. Med ekstreme kostymer, ville mengder champagne og alt som hører til. Siste halvdel av filmen, derimot, er dette nesten fraværende. Melankolien får hovedfokus, tristessen bygges opp - og det fungerer svært bra synes jeg. Ikke en perfekt film, men sterk. Og jeg synes at både DiCaprio og Mulligan spiller rollene sine akkurat slik jeg tror de skal være (eller slik jeg innbiller meg de beskrives i boka). Hvordan ekstrem rikdom aldri kan gi lykke, kun overfladisk og kortvarig glede er godt beskrevet, og den underliggende desperasjonen er godt til stede. Gi filmen en sjanse, selv med mine fordommer var jeg svært imponert.

Likte godt både boka og filmen jeg :)

Og nå har jeg lest boken, - en stor opplevelse! For meg som bare har sett den gamle filmversjonen, synes jeg i hvert fall den fulgte boken tett og klarte godt å formidle stemningen og melankolien. Samtidig ble det klart at her er boken best, og at det "u-sigelige", som likevel kan formidles i språk, kan være vanskelig å få overført til lerretet.

Siri Hustvedt har skrevet fint om boken i sin essaysamling "En bønn for Eros", - veldig lesverdig! Der avslutter hun med disse godordene for drømmere og bokelskere: "Er ikke drømmer like meget en del av livet som livet i våken tilstand. Boken (Gatsby) går til kjernen av fiksjonens problem ved å hevde at fiksjon er nødvendig for livet - ikke bare som bøker, men som drømmer, drømmer som fanger verden og gir den mening." Og når hun leser: "Jeg ser det jeg ikke så. Jeg erfarer det som ligger utenfor min egen erfaring. Det er dette som er magien ved å lese romaner. Det er dette som er forlengelsen av illusjonens problem. Jeg tar en bok ut av hyllen. Jeg åpner den og begynner å lese, og det jeg oppdager på sidene er virkelig." Noen kan få sagt det!

Jeg er glad du skriver "den flotte adapsjonen med Redford og Farrow", for jeg satt nesten kaffen i vrangstrupen da jeg leste Aftenposten forleden, hvor den ble omtalt som helt mislykket! Men jeg må innrømme at jeg ikke har lest boken og derfor egentlig ikke kan uttale meg, - men jeg har alltid syntes det var en veldig bra film! Nå skjønner jeg jo i hvert fall at jeg må lese boken! Heller det enn å se den nye filmatiseringen, - i første omgang.

Og nå har jeg sett den nye Gatsby-filmen og synes den ikke på noen måte kommer opp mot den første, bortsett fra at jeg synes Daisy virket mer sympatisk her;) Men jeg må nesten le, kritikken i Aftenposten gikk bl.a. på at Robert Redford var en dårlig Gatsby, - mens jeg oppfattet det som om Leonardo DiCaprio gjorde hva han kunne for å ligne Redford, - og han er en flink skuespiller;) Og også denne filmen ble melankolsk på slutten, - det skulle bare mangle! Men lenge var den jo nærmest en masete komedie, også med denne moderne musikken til, - nei og nei!