Bokelskere.no

Bøker er bedre enn en levende en ja, men jeg måtte nok ha satt bort den oppgaven :-) Jeg tenkte jeg skulle utfordre meg selv ved å se på en dokumentar om tarantellaer, etter 10 min med øynene mer lukket enn åpne og frysninger måtte jeg gi opp. Helt håpløst! :-)

Ha-ha, da tilføyer jeg litt mer: Ikke gøy med fobier :-/ Jeg ville, nær sagt, la en hver edderkopp kravle på meg heller enn å være i høyden (type høye fjell/stup/skrenter eller en bro). Og vi snakker ikke om mange meter over bakken før ting blir ulevelige - bare så det er sagt. Nå skal det noteres at jeg overhodet ikke liker edderkopper (ekle dyr - iiik )... Men heller dem enn å befinne seg ett eller annet sted høyt! Om noe eller noen kunne lære meg å takle høydeskrekk, så hadde det vært flott :-)

Høyde har jeg heldigvis aldri hatt noe problemer med, selv om jeg ikke var spesielt høy i hatten da jeg "klatret" opp Beseggen. Det er mye vanskeligere og høyere enn det ser ut som. Det er vel den samme følelsen uansett om det er edderkopper eller høyde.

Samme hos meg, både høydeskrekk og edderkoppskrekk. Edderkoppskrekken gjorde at jeg sov med nattbordslampa på om natta i minst 20 år, ga meg ikke før jeg flyttet hjemmefra for ca 5 år siden. Jeg klarer ikke bilder en gang, i På TV må jeg alltid klusse over med svart tusj. Da jeg leste God bedring! av Atle Nielsen i Januar, måtte jeg teipe over avispapir på en helside med en edderkopp, så litt av beina ved kapitlet om fobien når jeg bladde lett gjennom boka før jeg begynte å lese den. Leverete boka med den overteipede siden!

Høydeskrekken er litt bedre, men jeg blir svimmel på en stol, har balkong men bruker den ikke, kun til å kaste ut tørt brød til fuglene av og til. Klarer ikke å se ned. Har gått ut midt på Svinesundsbrua en gang for å ta et bilde, og de få gangene jeg har måttet gå over en bro må jeg holde blikket rettet rett frem. Hvis det er mørkt/natt er det ikke så ille, eller hvis jeg tar av meg brillene (nærsynt -1) så jeg ikke ser klart. Gjennom vindu er ingen problemer.

Oauwww - har du gått Beseggen?! Det blir bare en tanke for min del. Alt for mye høydeskrekk (enda så flott det ser ut på bildene, så vet jeg hva jeg ikke bør prøve på).
Ellers så er vel fobi fobi, ja. Om enn av variabel grad. Men er det snakk om skikkelig fobi, så er det gjerne utrolig sterke krefter i sving, ja.
Kan du skjønne at hjernen og kroppen vår holder på med sånt? Jeg bruker minst mulig tankekraft på dette, men når temaet kom opp, så må jeg si at jeg undres over at det er mulig å til de grader ha fobi når man ellers er et rasjonelt vesen. Ja, ja...

Har faktisk gått Beseggen to ganger, helt fantastisk tur, men ikke for de med høydeskrekk :-) Da jeg var 14-15 lovet jeg pappa at jeg skulle gå den sammen med han da han ble 50. Jeg trodde selvfølgelig at 50 var kjempegammelt, mens det viste seg at pappa aldri hadde vært i bedre form før.

Det undrer jeg meg over og, for jeg VET at edderkopper ikke er farlige (hvertfall ikke i Norge), enda kan jeg finne på å hyle som en fjorten år gammel Bieber-fan om jeg ser en. Det er sterke krefter i sving og store forskjeller på ubehag og fobi. Personlig er jeg veldig obs på forskjellen, jeg er ikke veldig glad i mark heller, men da kan jeg hvertfall oppføre meg rasjonelt.