Bokelskere.no

Ble liggende å tenke på dette i natt, hvordan man kan si at man er enkelte diagnoser uten at noen reagerer, mens ved andre diagnoser ville alle ha reagert på hvis man sa man var, og hva som gjør dette?
Jeg mener helt bestemt at man ikke er en diagnose. Det kan være en del av en person, men personen er likevel ikke diagnosen. Likevel høres det ikke veldig feil ut hvis noen sier at dem er f.eks. deprimert, diabetiker osv. Men hvis noen hadde sagt "Jeg er kreft", eller "Jeg er leddgikt", så ville jo alle protestert på dette.
Må si jeg synes dette er et veldig interessant tema :)

Han har autisme, han er autistisk (noe han er i nåtiden og påvirker hans væremåte), har autistiske trekk (han virker som om han er autistisk enkelte ganger uten å ha diagnosen autisme)

Blir veldig lett å trekke den konklusjonen at det som skiller "jeg er" og "jeg har" er sykdom versus syndrom. "Jeg er autist"/"jeg har kreft", men det blir jo også helt feil for man sier ikke "jeg er Down syndrome." Hjertens enig med deg, dette er et utrolig spennende tema!

Hmmm.... ja, kanskje! Men slik som depresjon og diabetes som jeg nevnte ista, er jo heller ikke syndromer, likevel er det delvis greit å si "Jeg er deprimert", "jeg er diabetiker"?

Ja, det var akkurat det jeg mente :)