Bokelskere.no

De fleste jeg omgås leser også, hvilket er hyggelig. Men jeg opplever stadig her ute på landet, i selskapelige sammenhenger, at både utdannelse og litteratur utover Margit Sandemo er et ikke- tema. Da blir mange tomme i blikket, og man blir fort stemplet som overlegen og "fin". Jeg holder meg derfor utenom det temaet inntil noe kommer opp som viser at det er stuerent. Det holder nok ikke å bo i et fargerikt område for å få med seg Norges ulike kulturlag. Jeg vet heller ikke om det prinsippielt er "heldig" å unngå fasettene av det norske samfunnet. Etter mitt skjønn er det nyttig å forstå ulike kulturer i samfunnet, og å vite at de finnes. Hvem en til slutt velger å omgås mest, se det er noe annet.

Bra du har bokelskere.no til deling av bokgleden, dette er et bra sted.

Om man leser tyngre eller lettere litteratur er jeg ikke så opptatt av. De jeg snakker med leser alt fra klassikere til krim til f.eks. Sandemo. Det er kolleger, naboer, foreldre i barnas miljøer, og i min egen vennekrets. Litt overalt. Jeg opplever som deg at noen tror det er finere å lese klassikere enn bonderomantikk, og jeg er uenig i det. Det vesentlige er i mine øyne gleden folk har gjennom bøker, enten de handler om dette eller hint. Jeg leser f.eks ikke så mye krim, men har fått med meg entusiastiske anbefalinger av enkelte forfattere og (nesten) blitt fristet. Ofte er jeg for pysete til krim. Dessverre sier noen, brrr sier jeg.

Jeg har nok sett mange kulturforskjeller av ulik karakter, både i det særnorske og det jeg kaller det "nynorske". Min konklusjon så langt er at vi er forskjellige, og det liker jeg. Ergo ser jeg på meg selv som heldig som bor i et område der forskjeller er dagligdags, uavhengig av hva forskjellen består i. Med fargerikt mener jeg mer enn ulik hudfarge, jeg var litt upresis der. I dette området er vi i alle aldre, fra mange steder både i Norge og resten av verden, vi har ulik historie og livsopplevelser i bagasjen, vi tror på forskjellig, vi har ulike læremuligheter osv.

Min opplevelse her inne, på bokelskere.no, forsterker opplevelsen av at bøker binder ulike mennesker sammen. Spennende med diskusjoner! :)

Jeg er heller ikke så opptatt av hva man leser, men har man to bøker i bokhyllen, hvorav den ene en illustrert bok om jakt og fiske, og den andre er et ettbindsleksikon, og den totale mengden bøker man har lest i livet er 2 bøker i serien Sagaen om Isfolket midt på 80-tallet. Da vil jeg påstå at man ikke er en bokelsker. Det er mange av denne sorten i Norge. Det var mitt poeng. Hvis man ikke ser at disse menneskene eksisterer, da har man oversett noe, for de er mange. Og de har det bra, de er bare opptatt av andre ting. Hvis man prøver seg på en konversasjon om bøker med disse, vil man bomme. Det er disse som bare forsvinner fra prategruppen mens du kanskje blir stående og diskutere interessert med den ene bokelskeren du fant i gruppen. Din opplevelse er at du fant en likesinnet, og at det alltid finnes en bokelsker tilstede. Det kan være riktig nok, men diskusjoner om bøker kan også ekskludere dersom en ikke kjenner de en snakker med.
I prinsippet ville jeg vært enig med deg - det er en besnærende tanke at lesing binder folk sammen. Men jeg har opplevd en del ganger å bli tilnærmelsesvis sosialt stigmatisert bl.a. pga min leselyst. Og ser du på boklisten min, tror jeg ingen i dette forumet vil synes at det er noe spesielt med den. Så jeg også prater mer enn gjerne om bøker av alle slag, men jeg ser an situasjonen. Tilsvarende vil en sportsidiot oppleve at alle er interessert i sport, men han vil møte mitt totalt tomme blikk, og han vil sannsynligvis ikke en gang få det med seg i sin sportsverden :)

Det finnes mange emner og temaer som er interessante å diskutere når folk møtes. I sammenhengen her var spørsmålet, diskusjonstråden "Du er en bokelsker når...".

Jeg kan utdype hva jeg mener.

Det første jeg svarte var at jeg kjenner meg som en bokelsker når folk tar opp bøker som et tema når vi møtes. Altså tenker jeg at de har en interesse for bøker selv. Kanskje de er høflige og snakker om bøker fordi de vet jeg liker å lese. I det andre tilfellet er det ikke bøkene som står i fokus, men samtalen og interessen for hverandre. At noen spør hva jeg leser, utelukker ikke at jeg spør hvordan det går i sykkelsporet.

Mitt andre svar var at jeg selv opplever at det å bruke bøker som utg.pkt for small talk fungerer godt. Jeg kan også snakke om fotball, teater, fjellturer, sykling, hundehold, jakt osv. Jeg legger merke til tomheten i blikket til folk om de ikke er interessert :)

Mht til det å ekskludere. Du skriver at man (jeg regner med du ikke mener meg spesielt) kan bli så oppslukt av det å snakke om bøker at noen kjenner seg eksludert. Det gjelder all tematikk, og ikke bøker spesielt. Jeg tenker det må være lov å bli brennende engasjert i det man snakker om. Etterpå kan man jo oppsøke de som falt av og innlede ny samtale med dem. Det er som du påpeker, ikke alle som leser eller har interesse av det. Noen ganger det dessuten deilig å bare la diskusjonen gå sin gang, og selv være på sidelinjen.

At du av og til opplever deg som sosialt stigmatisert fordi du leser er utrolig trist. Desto større grunn til å bruke dette nettstedet. Håper dessuten du har et godt bibliotek og/eller en bokhandel i nærheten.

Når kjenner forresten du deg selv som en bokelsker? Eller har jeg ikke fulgt godt nok med, kanskje du allerede har svart på det.