Denne boka er visstnok en av grunnene til at hun fikk Fritt Ords pris...men makan til inkonsekvent tøv skal du lete lenge etter! Boka er dedikert til "kristne og andre verdikonservative", så her får enhver annen av oss passet vårt påskrevet. Hun skal ha ros for å ikke løpe medstrøms, men argumentasjonen og tankerekkene hennes holder bare ikke mål. Som ufrivillig barnløs mor - med tre deilige barn, hvorav ei er adoptert, føler jeg meg krenket og støtt av hennes uhyrlige påstander. Hun bruker et konsekvent språkspill og skriver om "konstruerte barn", og at "Først når den adopterte absolutt ikke engasjerer seg i spørsmål som dreier seg om biologiske forskjeller kan han/hun kjenne fellesskap med de fremmede på et personlig grunnlag. Da må en antagelig bli både gammel og klok." (s.165) Nina Karin Monsen har satt seg selv i en offerrolle og spiller på at andre ikke tar hennes filosofiske betraktninger alvorlig. Ja, fru Monsen - jeg forventer av en filosof at du skal stille åpne og filosoferende spørsmål. Ikke stille lukkede spørsmål som du kategorisk svaret NEI! på. Og det å få tirader som denne fremkaller bare skjeve smil: "Hva lystetikere, hedonister av ethvert slag, skilte, utro, pedofile, kriminelle, prostituerte, rusmisbrukere, korrupte, enslige, humanetikere, kommunister, sosialister, sosialdemokrater, samboere og et lite antall homofile synes om det pliktorienterte, heterofile, monogame, religiøse mor-far-barn-fellesskapet, det kristne og verdikonservative ekteskapet, er irrelevant." (s. 20) Nina Karin Monsen har gått til kildene for å lese Stortingets debatter før innføringen av ny ekteskapslov og hun gir politikerne det glatte lag: "Her snakker virkelighetsfjerne, sentimentale, selvskrytende, ureflekterte, løgnaktige og uvitende politikere. Ingen fra flertallet virket selvstendig tenkende. Derimot er det mye føleri. Mange brukte sine venner, slektninger og tilfeldige bekjente som begrunnelse for loven. Jeg måtte konkludere med at flertallet - lovgiver - var situasjonsbetinget sinnsforvirret." (s. 34-35). Men hun selv sjenerer seg ikke for å hevde at hun ikke tror at det er vanskelig å være homofil (s. 77) - hun visste om et par spesielle gutter på realskolen, må vite (s. 10), og tar "Tore på sporet" som sannhetsvitne på sine betraktninger om adopterte (s.149). Jeg kan altså vende hennes egne ord mot henne selv...her snakker en virkelighetsfjern osv.,osv... Og nå sier fru Monsen at hun skal bruke pengene hun fikk fra Fritt Ord til å gå til rettssak mot staten for å omgjøre den nye ekteskapsloven - for å få sitt ekteskap tilbake. (Hun glemmer jo helt å si noe om sin egen situasjon - både hun og mannen var gift på hver sin kant da de traff hverandre - og de har ikke barn sammen. Da er per definisjon hennes nåværende ekteskap bare en "vennskapssituasjon" - s. 94, og på s. 107 står det: "Uten barn er de to voksne bare venner, uten slektstilhørighet, selv om de er gift. Ekteskap uten barn er partnerskap. Først når de får felles barn, blir de i slekt med hverandre.") Så når hun går til frontalangrep og vil ha "ekteskapet" sitt tilbake - så har hun ifølge seg selv ingenting å ta tilbake :-) Jommen sa jeg fritt ord...Eller som det heter på side 13: "Det er absurd å skulle argumentere mot det absurde, tøvete å argumentere mot tøv." Så det er ingen grunn til å ødsle bort penger på denne boka - lån den på biblioteket dersom du er interessert. Den har jo en viss underholdningsverdi.
Sist sett
