:-) Defineringsgrunnlaget for ei "fin bok" er høyst diskutabelt utifra bl.a hvilke premisser, rammer, krav og preferanser som ligger til grunn. Og det er jo helt greit :-) Om du spør fagfolk på dette området så klarer de gjerne å enes om Ibsen og Fosse - samt Hamsuns Sult.
Viser 2 svar.
Selvsagt er det diskutabelt, men det er jo også fagfolks vurderinger?
Spørsmålet er jo om det går an å faktisk objektivt vurdere kvaliteten på kunst. En stol kan vurderes ut fra om den virker - kan den sittes på? Lenge? Behagelig?
En vei kan vurderes ut fra hvor god den er å kjøre på, hvor lenge den holder uten hull, hvor få ulykker det er.
Men hvordan skal en bok egentlig virke? Virker den hvis mange leser og elsker den? Virker den bedre hvis fagfolkene sier at den virker? Virker den enda bedre hvis anmelderne i avisene skriver masse om den?
Vi er nok ikke uenige i spørsmålene du stiller her :-) Kunst har det alltid vært krangel om (mest blant fagfolk). Men de fleste lesere vet at det er noen vesensforskjeller mellom Donald-blader og Charles Dickens (selv om det kunne vært artig å prøve og finne likheter, he-he).
Vi har lett for å gå for det lettvinte, det kjapt fordøyelige. Vi liker det fordi det er så lett tilgjengelig og ubesværlig; det krever ikke så mye av oss å lese det. Ikke dermed sagt at det er den type lektyre som holder for oss i lengden, og at det er den vi vil huske som viktig lærdom og erfaring når vi går i graven :-)
Sist sett
