Bokelskere.no

• Mitt svar (tidligere på tråden) handlet om det som lesere verden over har anerkjent som kvalitet samt det som er anerkjent i litteraturens og kunstens verden:

Ibsen
Hamsuns "Sult"
Fosse.

• I den grad mitt svar handlet om salgstall var det for å gi en kommentar til en annen bokelsker og si at Knausgård er uinteressant i USA (og Storbritannia).

• Om jeg skulle si litt mer om salgstall: Jo Nesbø (som noen her på tråden har nevnt som en internasjonal størrelse) har en opptur internasjonalt - og det er gledelig (underholdning). Imidlertid kvalifiserer hans litteratur neppe til klassikerstatus og kvalitet (utenom krim-sjangeren); gir han oss lesere noe så vesentlig at vi fremdeles leser det om (noen) hundre år?...

• "Skråninga" av Carl-Frode Tiller: en roman som fortjener internasjonal kvalitets-anerkjennelse!

Ok, det jeg kaller "gjennomslag" tilsvarer nok til en viss grad det du kaller "anerkjent i litteraturens og kunstens verden". Bøker som har gjort suksess - hos anmelderne, om ikke alltid hos bokkjøperne - noe sånt?

Men jeg tenkte på fine bøker, jeg :)
Finnes det virkelig fine norske bøker også, eller er de fineste bøkene utenlandske?
(Grunnen til at jeg bryter ned til bøker og ikke til forfatter, er at de fleste har så varierende forfatterskap og/eller man blir lei dem....så om ei bok har terningkast seks, når forfatteren som helhet sjelden høyere enn fire.)

Jeg synes at det finnes fine norske bøker også. Det er ikke sikkert de er oversatt en gang, men det betyr vel ikke at de ikke når opp i internasjonalt selskap :)

Dag Solstad har flere fine bøker, men er vel ukjent utenfor Norge. Inne i mitt hode er han den største norske forfatteren. Ikke alt er like god av han heller. Men hvem kan sammenliknes med Solstad utenfor Norge, det trenger jeg innspill fra andre for å se. Nytt spørsmål: Hva tror dere at Solstad leser?

:-) Defineringsgrunnlaget for ei "fin bok" er høyst diskutabelt utifra bl.a hvilke premisser, rammer, krav og preferanser som ligger til grunn. Og det er jo helt greit :-) Om du spør fagfolk på dette området så klarer de gjerne å enes om Ibsen og Fosse - samt Hamsuns Sult.

Selvsagt er det diskutabelt, men det er jo også fagfolks vurderinger?

Spørsmålet er jo om det går an å faktisk objektivt vurdere kvaliteten på kunst. En stol kan vurderes ut fra om den virker - kan den sittes på? Lenge? Behagelig?
En vei kan vurderes ut fra hvor god den er å kjøre på, hvor lenge den holder uten hull, hvor få ulykker det er.

Men hvordan skal en bok egentlig virke? Virker den hvis mange leser og elsker den? Virker den bedre hvis fagfolkene sier at den virker? Virker den enda bedre hvis anmelderne i avisene skriver masse om den?

Vi er nok ikke uenige i spørsmålene du stiller her :-) Kunst har det alltid vært krangel om (mest blant fagfolk). Men de fleste lesere vet at det er noen vesensforskjeller mellom Donald-blader og Charles Dickens (selv om det kunne vært artig å prøve og finne likheter, he-he).

Vi har lett for å gå for det lettvinte, det kjapt fordøyelige. Vi liker det fordi det er så lett tilgjengelig og ubesværlig; det krever ikke så mye av oss å lese det. Ikke dermed sagt at det er den type lektyre som holder for oss i lengden, og at det er den vi vil huske som viktig lærdom og erfaring når vi går i graven :-)

For å svare meg selv, en bok jeg synes når høyt er "Gulldronning, perledronning" av Margaret Skjelbred. Hvis den hadde vært skrevet av en amerikaner, tror jeg den ville vært en bestselger i store deler av verden!

Men jeg vet ikke om den er oversatt, og den har sikkert ikke hatt noen kjempesuksess utenlands.

Og jeg kan ikke si at forfatteren er en av de store, for jeg har ikke likt de andre bøkene hennes spesielt godt.

Men akkurat DEN boka? Ja. Den kan svømme inn i evigheten med de beste :)