Bokelskere.no

Er brevvenner en utdødd rase? Da jeg var barn/tenåring hadde jeg en del brevvenner. Noen av de byttet eller byttelånte jeg bøker med og det var kjempekoselig! Jeg kunne virkelig tenkt meg å ha det igjen, men det virker ikke som det er "marked" for dette lenger. Er det noen av dere som brevvenner?

Jeg hadde mange brevvenner som tenåring; hadde kontakt med et finsk (?) byrå som formidlet internasjonale brevvenner, og brevvekslet med folk fra Canada, Malaysia og Irland, eksempelvis. Det ga meg utrolig mye og jeg fikk også brukt engelsken en god del. Nå er den eneste jeg skriver med en venninne jeg også er på facebook osv med, men vi får ikke truffet hverandre ofte pga geografiske avstander og travle hverdager.. skulle egentlig gjerne hatt flere brevvenner, for jeg merker noen ganger at facebook, twitter og online kommunikasjon gjør at det blir vanskeligere å skrive lange tekster - man er blitt for vant med å fatte seg i korthet, og jeg syns det er trist når jeg merker det ved meg selv. Det hadde jo vært gøy om vi kunne blitt en gjeng med brevskrivere her :)

Åh, så koselig! Det vil jeg også! Må vel google og se om jeg finner en side for brevvenner :)

Jeg hadde alltid brevvenner "før i tida". Svenske ungdommer etter utveksling på skolen, folk jeg ble kjent med på korpsturer, leikaringturer og turnstevner. Søskenbarn som flyttet til andre steder ble også brevvenner. Noen forsvant etter noen få år, andre beholdt jeg lengre. Så begynte jeg å skrive med en eldre dame som var medpasient på sykehuset, - jeg var 11 år, hun var rundt 70. Vi skrev til hverandre i mange år, helt til hun døde, - og da fikk jeg brev fra sønnen der han skrev at moren hadde fortalt om meg til barna sine og at hun satte stor pris på brevene mine. Det husker jeg gjorde inntrykk på meg!

Da jeg ble voksen holdt jeg kontakt med flere i slekta via brev, noen boende i Norge, andre utenlands. Men så kom mailen, og da forsvant papirbrevene. Men fremdeles har jeg kontakt med flere av dem, men nå via mail, der vi (jeg i alle fall :-) ), skriver lange "brev" og koser meg med det. Jeg er også av de som skriver julekort med personlig hilsen, samt sender kort om jeg er på ferie.

Det som er litt trist er at mange sluttet å skrive mail da Facebook kom i skuddet. Noen få linjer/kommentarer som er offenlig for alle, vil aldri kunne erstatte det personlige i brev og/eller mail. Og når folk rundt en ikke "gidder" å skrive mer enn noen linjer via FB, så blir man litt mer tilbakeholden selv også...

Hvis det bare er snakk om brev via posten. Ellers så brevskriver jeg med andre rundt omkring i verden via Ravelry eller Facebook. På Ravelry så "brevskriver" jeg med en dame fra Minnesota, USA om alt og ingenting - artig.

Tenkte i utgangspunktet på brev per post. Facebook bruker jeg bare til å holde kontakt med de jeg allerede kjenner. Hva er Ravelry? Det hørtes interessant ut!

I utgangspunktet er det et amerikansk nettside for strikkegale + alt som har med tråd å gjøre ++ (alt hva du gjør det til). Bruker også stedet for å sjekke ut engelske strikkebøker - viser som oftest modeller som står i bøker som er i handelen. Masse gratisoppskrifter. Garantert (nesten) at noen vil hjelpe deg med hva det måtte være du har på hjertet. Til og med engelske/tyske osv grupper hvis du trenger hjelp til oversettelse. Kan også brukes til å brevveksling. Ja verden er blitt mindre, hehe. :)

0bs! viser noen modeller i norske bøker også.

Jeg var en aktiv brevskriver for mange år siden. Skrev mest innenlands men også fra andre land. En dag uten et personlig brev i postkassa, var en sorgens dag. Dette var for lenge siden da bl a frimerket på brevet betydde mye.
Siden ble det giftermål, ungepass og sosiale aktiviteter, og brevvekslingen dabbet av og ble helt borte. Jeg forsøker å ta den litt opp igjen nå. Men jeg er en dårlig kunde hos posten - bruker data og mailsystemet. Savner jo frimerkene da. Et brev/ mail er for meg personlig, et forhold mellom sender og mottaker og skal derfor ikke være tilgjengelig for alle og enhver.
Jeg ønsker å utvide mitt kontaktnett - så bare skriv en personlig hilsen.

Skrivingen min forsvant også i barn og bleieskift :)

Hadde brevvenner fra England, Østerrike, Tsjekkoslovakia (ja, lenge siden!), Vest-Tyskland (!), Italia, New Zealand, Portugal, USA, Australia, Japan.....ca tretti stykker på det meste. Mens de fleste kom og gikk raskt, hadde jeg noen i flere år, og jeg har fortsatt kontakt - riktignok sporadisk - med noen få. Noen har jeg funnet igjen på Facebook :)

Savner brev i postkassa, men samtidig ser jeg vel at tiden neppe kommer tilbake....

Tiden kommer ikke tilbake, man må bare henge seg på så godt man kan :)

Hadde en god del brevenner i min ungdom, både norske og utenlandske. Noen hørte jeg ikke fra på flere år før de fant meg på facebook. Litt morsomt:)

Så koselig det var med brevvenner! Husker jeg hadde venner fra ulike land - så gode minner :) Hadde vært gøy å tatt opp "hobbyen" igjen. Om ikke byttelåne bøker, så ihvertfall gi hverandre tips ;)

Moro med brevvenner:-) husker jeg hadde flere brevenner,når jeg var yngre:-) fra ulike land. Mange gode minner fra den tiden.

Ja, ikke sant! Også det å kunne fortelle andre om bøkene man leser, uten at det blir en anmeldelse, og man slipper å få deres (motsatte?) syn på boka med en gang, et brev bruker jo litt tid på å nå frem ;)

Ah, nå vekker du gamle minner i meg:-) Kan faktisk tenke meg å ha brevvenner igjen også. Hvem melder seg?:-P

Jeg! Torill Irene Bang, Kjerringrokkveien 16, 9516 Alta :)

Jeg har én igjen av fordums mange... Hun har samme nostalgi som meg til papirbrev og postkort med vakre steder som motiv og frimerker fra forskjellige land. Hun er fra Australia, så pga portokost, sender jeg bøker i gave, ikke i bytte. Syns jeg er heldig som har henne i epostens tidsalder... Når det er sagt, utveksler vi noe på facebook bortimot hver dag, faktisk! Hehe, unntaket som bekrefter regelen. Har en stor eske med alle brevene og kortene hennes fra de 17 årene vi har kjent hverandre, og iblant, hvert skuddår eller så, setter jeg meg ned og leser alle!

Sender henne norske bøker, som historie, Nemi på engelsk o.l. Får litt slikt tilbake også, som f.eks. Michael Leunig, avistegner som er lite kjent utenfor Australia.

Utrolig spennende! Man får kjennskap til virkelig lokale skatter som det ikke er marked for utenfor opphavslandet. Det var faktisk sånn Roxette ble verdensberømt! En svensk student tok med seg en kassett til en radiostasjon i USA og ba de om å spille den :)

Jeg elsker å få brev, det slår e-post når som helst! Jeg har veldig snille venner som gidder å skrive og svare på brev for å glede meg, selvom de er av "internett" generasjonen:)

Brevvenner finnes det masse av der ute. Har ni stykker selv. Finnes mange brevvenngrupper på Facebook hvor man kan komme i kontakt med andre som liker å skrive brev. For internasjonale brevvenner har man Interpals, men der er det mye rart, så man må være litt obs. Jeg har ikke byttelånt eller bytta bøker med noen av de jeg skriver med. Mange i dag skriver også på data for at det skal gå fortere, printer ut, pynter og sender, mens andre igjen skriver for hånd. En av mine brevvenner skal faktisk være fadder for knøttet vårt når det blir døpt.

Hadde også mange brevvenner fra jeg var 6-7 år og frem til for ca. 7-8 år siden faktisk :) Så kom facebook inn i mitt liv..., og nå har jeg kontakt med mange av dem der. Noen har jeg hatt besøk av, og/eller jeg har vært på besøk hos dem:) Av og til savner jeg brev i postkassa, det må jeg innrømme..... :-)

Jeg hadde også mange brevvenninner, men etter som vi ble eldre ble det mindre kontakt. I dag har jeg ikke kontakt med noen av mine tidligere brevvenninner. Ideen din om brevvenner som bytter bøker høres jo egentlig ut som en veldig god idé, det er sikkert mange andre som kunne tenke seg noe lignende. Selv tror jeg dessverre ikke at jeg kan melde meg på den brevvekslingen, jeg har et lite behov for å eie bøkene jeg leser og ønsker ikke på noen måte å kvitte meg med de kjære bøkene mine.

Jeg hadde mange brevvenner da jeg var ung. I dag er det helt avlegs ifølge barnebarnet mitt.
Nå er det Epost og Skype og Facebook som gjelder!