Bokelskere.no

Ja, resten er like ille...

Boka er pensum i norskstudiet jeg tar, og hadde det ikke vært for det hadde jeg aldri lest boka ferdig!

Det "verste" med boka er at innimellom alt det bestialske og grusomme, dukker det opp nydelige, poetiske sekvenser. Det gjør at en ikke kan "avskrive" boka som bare ekkel og spekulativ, men at man er nødt til å bruke litt tid på de ulike motsetningsforholdene og finne en "dypere mening" i boka (om man orker).

Noe jeg også slet med underveis, var å skille forfeller fra forfatter. Hele tiden dukket det opp tanker som: hvem er han denne Leikvoll, hvordan er det mulig for et "oppegående" menneske å produsere slike grufullheter, hva har forfatteren opplevd i eget liv, osv.

Kanskje ikke helt rettferdig overfor forfatteren, men jeg vil nå tro at når man utgir en slik bok så er man klar over at leseren gjør seg noen tanker...

Hm..trur eg skal prøve å lese i rykk og napp. Poesien vil eg ha med meg - og språket er ein studie verdt, berre det.
Har leita fram ei gammal, morsom favorittbok: Et forargelsens hus av Gabriel Chevallier- må ha litt humor innimellom skal eg makte dette.