Bokelskere.no

Tusen takk for at du røsker opp i oss, Strindin. (Synd at Brautigan ikke er her lenger og kan se hva hun har utløst.) Jeg er i all hovedsak enig med deg. Innimellom glimter det til med gode diskusjoner (kanskje særlig i felleslesningene), men svært mye drukner i koseprat. For all del, kos er greit nok, men ikke alene nok til å oppebære et nettsted som kaller seg bokelskere.

Jeg ønsker flere reelle debatter om bøker. Begrunnete synspunkter, ulike innfallsvinkler og reell uenighet. Begrunnelser er et stikkord, skal du begrunne synspunktene dine, må du tenke igjennom dem – og straks blir de mer interessante!

Du skriver klargjørende om ”det omvendte snobberi”. Jeg er blant dem som ønsker å gå litt dypere i materien, kall det gjerne analyse/kritisk tilnærming. Men jeg er heller ikke redd for å innrømme min inkompetanse. Det bør være plass for oss alle.

Jeg har i løpet av de nesten tre årene jeg har vært med, lagt merke til at flere har forsvunnet eller blitt passive. Kan det ha noe med mangel på inspirasjon og utfordringer å gjøre?

Så hvordan snu den trenden du så betimelig peker på? (Ønsker vi å snu den?) Jeg tror gretemor er inne på noe viktig når hun sier ”… mange har vanskelig for å skille mellom person og handling, her; les person og bok. Folk føler seg angrepet dersom noen våger å komme med kritikk av en bok de liker, nesten som om de identifiserer seg med boken. Mange diskusjoner har blitt "kvalt" på grunn av dette.”

Det er ingen grunn til å gå i forsvar fordi noen har sterke motforestillinger mot en av mine favorittbøker. Motstand er positivt – det tvinger meg til å tenke gjennom mitt eget forhold til nettopp denne boken.

Du har fått mange velfortjente stjerner for innlegget ditt, Strindin. Siden jeg ikke kan gi deg mer enn én, skal du få to sitater:

”Kanskje det blir storm, sa hun (Mumimamma) for seg selv, og sukket lykkelig.”
(Fra Farlig midtsommer av Tove Jansson)

”Hissige diskusjoner er et tegn på sunnhet og fred i sjelen.”
(Fra Syndere i sommersol av Sigurd Hoel)

Du spør:

Jeg har i løpet av de nesten tre årene jeg har vært med, lagt merke til at flere har forsvunnet eller blitt passive. Kan det ha noe med mangel på inspirasjon og utfordringer å gjøre?

Og jeg svarer for min del, i den grad jeg er mindre aktiv: ja :)

Om "vi" ønsker å snu den trenden kan jeg jo ikke svare på, men tråden har vist at en del av oss gjør det. Hvordan? Falkberget- trådene i vinter mener jeg bestemt er av en slik type som gjør forumet spennende for flere, selv om det også der manglet de som virkelig rista nasjonalhelten ;) Felleslesningen er bra, men jeg har innsett at den ikke passer min livssituasjon. Så vi må ha noe i tillegg og da synes jeg det å trekke inn bruddstykker av noe som pågår der ute i samfunnet (som i Avas tråd) er en god start. Og så kan vi fortsette med å slutte å fortelle hverandre så mye om hva vi ikke vil ha.....

Det var det jeg rakk nå og tusen takk for sitater jeg skal ta vare på :)

Det er ikke vanskelig å være enig med dere i sak. Jeg er det. Gode innvendinger, spørsmål og dialog har alltid ført meg videre. Kos er best i mindre porsjoner. Det krever imidlertid mindre av meg å sette en stjerne på innlegget. Tviler egentlig på om jeg kunne samlet meg til å begrunne hvorfor Tara French med Utrygg havn er så mye bedre enn Lars Kepler's Sandmannen. Hvis en begrunnelse skal være interessant, må den peke mot noe som jeg kan stoppe opp for, men ikke ergre meg. For langt. For snevert. For pedagogisk. For pedantisk (er egentlig svak for nøyaktighet). For dømmende. Så er det nok ikke alle bøker som jeg hadde giddet å løfte lansen for heller. Stiller meg bak fanen om at motstand skjerper tanken, og kanskje bringer oss videre, i en annen retning.