Er det galt å sensurer bøker eller bør ytringsfriheten veie tyngre enn folkeopinionen?
Tema som pedofili(Lolita), religiøs latterligjøring(Sataniske vers), eksplisitte voldsskildringer osv.
Har du noen eksempler på bøker som går over din moralske grense?
Viser 4 svar.
Interessant og komplisert tema du tar opp. I utgangspunktet er jeg ikke tilhenger av at bøker skal oppdra oss eller gi oss våre moralske standpunkt, samtidig så er jeg ikke blind for at de kan påvirke oss selv om vi kanskje ikke er klar over det. Å forby visse typer bøker er jeg ikke tilhenger av, rett og slett fordi jeg ikke tror det har noe for seg.
Selv har jeg nok ganske høy terskel for hva jeg anser som uakseptabelt, selv om jeg har sittet med kvalmen i halsen opptil flere ganger. Jeg liker bøker som beskriver virkeligheten, og virkeligheten er ofte opprørende og provoserende. For min del er det meste greit så lenge det er innenfor norsk lov, om jeg ønsker eller velger å lese de er noe helt annet.
Lolita er en av de bøkene jeg hadde veldig problemer med å lese, for å sette pris på den måtte jeg overbevise meg om at forfatteren ikke sto inne for disse handlingene selv. Det er en utrolig god bok som utfordret mine holdninger fordi den har så store kontraster mellom handlinger og tematikk i forhold til det vakre språket og den "sjarmerende" fortellerstemmen.
Som motsvar på den anbefaler jeg deg å lese Tiger Tiger av Margaux Fragoso, om du ikke har gjort det allerede.
Takk for boktipset, har ikke lest den eller hørt om den.
Jeg har lest bøker som går utover min moralske grense, men som ikke går utover ytringsfrihetens grense. Her har vi et stort og viktig skille. Og jeg har enda tilgode å lese en bok som går utover ytringsfrihetens grenser.
Når det gjelder sensur er det et vanskelig spørsmål, for hvem skal sette grensene? "Noen" beskylder Norge for å være et land som tolererer "for mye", denne holdningen finner vi også hos mennesker av etnisk norsk opprinnelse (kristenfundamentalister m.fl.), og mange av disse ønsker seg en streng sensur i tråd med egne verdier. Andre land har verdier som ikke samsvarer med våre og mange har strenge grenser for sensur. Sensur kan misbrukes og kneble mindretallet, da er vi på farlige veier. Samtidig har vi hensynet til enkeltmennesker og deres krav på personvern.
Mine personlige grenser går mer på det å ta vare på enkeltmennesker, med det mener jeg at det skal være grenser for hva og hvordan man kan henge ut personer med navn og/eller bilde. Når det gjelder tema og grenser i forhold til ytringer innenfor religion, politiske synspunkter o.l. så vil jeg si jeg er ganske tolerant. Det meste må tåles å nedfelles skriftlig, og det meste skal kunne fleipes med. Oppmuntring til kriminelle handlinger er unntak.