Bokelskere.no

Jeg er ikke nødvendig is enig i at forumet er kjedelig, jeg finner alltid tråder på de bøkene jeg er interessert i, med ulik tilnærming. Dog er det en befrielse når noen kan gi noen kraftige fraspark! Når det gjelder kulturen i Sverige og Norge, er jeg imidlertid ikke enig i at svenskene er mindre likhetselskende enn nordmenn. Svenskene dyrker det som er "lagom" like mye som oss, selv om de kanskje har en tydeligere elite. Gå heller til kontinentaleuropa for å lete etter kulturer der kunnskap dyrkes. Nordmenn har imidlertid et rykte for å være åpne og direkte i Europa, så jeg kan ikke se at vår kultur skulle hindre oss i å mene noe. Er det kanskje det at vi er for redde for å få kritikk tilbake? Er det der problemet ligger? At vi bare kan mene sammen med de som mener det samme som oss selv?

Jeg brukte eksemplet for å beskrive Norge. Jeg tolker ikke det Knausgård sier i intervjuet som at han er uenige med dere. Han sier at Sverige er mer sentralisert enn Norge og at Stockholm og den kulturelle overklassen dominerer offentligheten. Han snakker om at Sverige "legger lokk på det vi ikke liker og appellerer til anstendigheten."

Sverige beskrives ofte som konsensussøkende og politisk korrekt.At nordmenn er direkte er nok riktig, noen mener vi er uhøflige. Jeg tenker å være direkte er en form, men sier ikke så mye om innholdet. Direktheten trenger jo ikke å bety at en kultur dyrker kunnskap.

Knausgårds observasjon av at Sverige er mer sentralisert støttes av etnologen Åke Daun som sier Norge er mer ruralt enn Sverige. Også Morgenbladet vier tid til "den svenske mentaliteten" i sin siste utgave fordi ulike svenske røster i det siste har satt fokus på norsk nasjonalisme og det de mener er fascistiske trekk i vår kultur. Etnologen Åke Daun som har skrevet standardverket om svensk mentalitet sier at "å bli enige" er et hovedmål i svensk kultur.

Flere har pekt på at det ubehagelige har blitt holdt under trykkokeren i Sverige og at uttrykk i offentligheten er mer regulert innenfor anstendighetskravet. At Sverigedemokratenes gjennomslag kom som et sjokk fordi offentligheten ikke kjente folkedypet.

At medelsvenssonson, Volvo og folkhemmet er en sterk del av svensk identitet, slik det norske sosialdemokratiet er det i Norge, trenger ikke stå i motsetning til at elitens begreper eller bilder er mer dominant i offentligheten enn her.

Jeg har ikke bodd i Sverige og var som sagt mest opptatt av observasjonen om at vi i Norge dyrker det folkelige, men jeg synes begge intervjuene er spennende å lese. Alle land er jo sammensatt. Så forskjellene gjør seg vel mest utslag i tyngdepunkt.

Ja, dette er jeg enig i! Jeg kjenner veldig godt igjen disse beskrivelsene av Sverige. Det jeg reagerte spesielt på etter at jeg hadde flyttet dit, var at det var jo ingen debatt - det var forventet at alle var enige om veldig mange emner som det ville vært debatt om i Norge.

Etter å ha bodd i Sverige i mange år (lenge siden nå), er jeg heller ikke enig i at svensker er mindre likhetselskende enn nordmenn, snarere tvert imot! Men de oppfører seg mer formelt i formelle sammenhenger som f.eks. i arbeidslivet - det kan kanskje oppfattes som at de er litt mer elitistiske?