Bokelskere.no

Jeg fikk lyst til å skyte inn at vår menneskelige feighet har en tendens til å "gjemme seg" og utgi seg for å være medlidenhet. Synes jeg ser dette tydelig både i *De utålmodige av hjertet" og i "Idioten".

Jeg synes du er vel streng i din dom her, gretemor; vi er jo bare mennesker :-)
Har nettopp lest hva doktor Condor (De utålmodige av hjertet) sier om to typer medlidenhet: en farlig - svak og sentimental og en fruktbar - tålmodig og overbærende.
Derimot finner jeg begge våre to venner, løytnanten og fyrsten, i overkant naive. Naive og velmenende.

Det var ikke min mening å være hverken streng eller å dømme noen :-) noe jeg forøvrig ikke har noen forutsetninger for å gjøre.