Hvis jeg liker å lese såkalt tungt stoff som mange andre ikke liker, betyr det at jeg er smart eller de er idioter?
Viser 24 svar.
Haha, må en velge mellom pest og kolera? Vet ikke om det er så smart å stille spørsmålet slik du gjør, synes du? Og hva vil du oppnå med dette?
Virker da som at min formulering har i alle fall en viss virkning. Nå til dags må man nesten sette alt på spissen for å skape engasjement.
Da er jeg vel en halvidiot siden jeg liker og leser noe av det du priser, men også leser lettere, og nyere litteratur ;)
Vi er alle halvidioter, det er det som gjør livet så morsomt.
Eh....det betyr at dere har forskjellig smak.
Så min tankegang om at folk undervurderer seg selv og sin intellekt gjør at de ikke "tør" å ta fatt på slike bøker er feil?
Tenkte du det? Hmmmm.....har egentlig ikke falt meg inn. Det er mange bøker jeg tenker at jeg ikke har lyst til å lese - f eks "Don Quijote" - men tror vel ikke jeg undervurderer hverken meg selv eller mitt intellekt. Grunnen til at jeg ikke har lyst til å lese den, er ikke det at jeg ikke tror jeg "klarer" å lese eller forstå den. Men jeg har hørt at den kan være litt tung å komme gjennom, og det er mange år siden jeg innbilte meg at jeg kom til å lese alle klassikerne, for det "måtte" man. Nå leser jeg bare det jeg har lyst til :)
Spørsmålet du stiller tyder ikke på at du er veldig smart, så da vil det bety at det er de som er idioter. Eller så kan det bety at lesevalget vårt ikke nødvendigvis gjenspeiler noe annet enn hva vi ønsker å lese der og da.
Kanskje ikke så veldig smart å gjette seg til en annens intelligens på grunnlag av et spørsmål heller? Du må da se at det var satt på spissen, på grensen til det humoristiske.
Det samme var mitt svar, men jeg beklager om du tok deg nær av det. Må innrømme at jeg tenkte at du ville ta den basert på ditt eget spørsmål, som jeg opplevde at du ønsket å provosere med.
Tydeligvis er min formuleringsevne ikke helt der den burde være.
Mitt egentlig poeng er at jeg beklager at mange har forutinntatte holdninger overfor slike bøker,
og tror at man må være smart for å kunne få utbytte av de.
Noe jeg er et godt eksempel på at slett ikke er tilfelle.
Det du skriver nå er jeg helt enig i. Det er mange som har den oppfatningen om at eldre bøker er veldig tunge og vanskelige, noe jeg selv også hadde før jeg meldte meg inn på bokelskere.no. Det stammer ofte fra skolen der klassikere ble trykket på oss før vi var klare for de. Kjenner fortsatt at jeg dessverre har en avsmak for Ibsen etter å ha analysert i hjel Et dukkehjem.
Ingen av delene. alle har sin lesesmak - Noen liker klassikere, andre krim...Bare man leser er jo et tegn på at man er nyskjerig og vil lære/ vite mer...
Det er selvfølgelig den riktige måten å se det på. Likevel har det vist seg umulig for meg å overtale andre til å teste ut mine bøker fordi folk tror de er for krevende. Noe de jo slett ikke er.
I alle fall et bedre alternativ enn å forsøple sitt sinn med kioskromaner.
Og? Kioskromaner må gjerne forsøple mitt sinn hvis de er tilstrekkelig underholdende... Uten at jeg blir bekymret for IQ'en min av den grunn...
Synes du virkelig at dette var noe du skulle ta på alvor? Eller spiller tidspunktet for ditt svar en aldri så liten rolle kanskje?
Haha, jeg mener det jeg skrev, ble du fornærma? Jeg valgte å tenke at du virkelig syns kioskromaner forsøpler sinnet, ettersom det var noe du har skrevet i mer enn ett kommentarfelt...
Hvorfor buser du ut med tidspunktet jeg skrev? Har det noe med saken å gjøre? Jeg jobber natt og lever altså med snudd døgn. Også lørdag. Alt for at dagfolket skal ha varer å starte dagen med. Er det noe verdt å ta en hånlig tone for? NÅ derimot, spiller tidspunktet en rolle, for jeg skal tilbake til senga, og jeg lurer på hvorfor jeg bruker energi på dette... Dette er så usaklig at jeg gidder det egentlig ikke.
Må jeg be om en litt blidere tone i framtida? Her inne er det BARE hyggelige mennesker... Bør i hvert fall være det!
Om du ønsker å overtale noen må du først engasjere dem - ikke "angripe" med ditt synspunkt. Snakk om noe de kan forholde seg til - ikke at dems sinn blir forsøplet med triviallitteratur.
For at jeg skal klare å engasjere noen må jeg selv være engasjert. Og når jeg er engasjert flyr saklighetsnivået ut av vinduet.
Hahaha, kjenner meg veldig igjen der! Når jeg anbefaler bøker som jeg elsker til andre, legger jeg jo ut i det vide og brede om hvor fantastisk den er og gestikulerer vilt. Hvis de da kommer tilbake etter å ha lest den/de og overhodet ikke likte det de leste tar jeg det nesten som en personlig fornærmelse ;)
Hehe :) Tror jeg vet nøyaktig hvilken GPS-koordinat du befinner deg på ;) Samme som min!
Ofte styrer jeg faktisk unna andres bokanbefalinger når de "tar helt av" og lidenskapelig legger ut om hvorfor jeg burde lese den og den boka. Enn om jeg ikke liker det og da må si det til dem? Regner jo med de ville bli like fornærmet som jeg ;)
Hehe, til tider snubler jeg over "ekstremsekser"-anmeldelsene selv også og hvis det er minst en til der kommenterer jeg heller på den... Hvis jeg selv skriver noe på en sekserbok, prøver jeg å dempe meg og være saklig, prøve å forklare hva som gjorde den bra.
Hehe, kjenner at jeg kanskje har et snev av samme symptom. Jeg mener det såååå godt, for alle må jo synes at dette er flott når jeg har hatt en så fin leseopplevelse! Det er så lett å glemme at vi er så forskjellige, også når det gjelder smak innenfor bokverden. Så da kommer skuffelsen, og jeg får i forsvarsposisjon. Jaja, sånn er vi sikkert, fler av oss. Ha en fin lesehelg uansett hvilken bok dere velger, hovedsaken er å finne en vi har glede av.