Bokelskere.no

ORD OVER GRIND

Du går fram til mi inste grind

og eg går fram til di.

Innanfor den er kvar av oss einsam

og det skal vi alltid bli.

--

Aldri trenge seg lenger frem,

var lova som gjald oss to.

Anten vi møttes titt eller sjeldan

var møtet tillit og ro.

--

Står du der, og ikkje ein dag kjem,

fell det meg lett å snu,

når eg har stått litt og sett mot huset

og tenkt at der bur du.

--

Så lenge eg veit at du vil kome iblant,

som no over knasande grus,

og smile glad når du ser meg stå her,

skal eg ha ein heim i mit hus.

Haldis Moren Vesaas

Det er et så usigelig vakkert dikt! Jeg hørte Haldis Moren Vesaas lese det en gang, og ble helt satt ut!