Bokelskere.no

Tankevekkende artikkel fra Morgenbladet:
http://morgenbladet.no/boker/2013/a_lese_seg_nedover#.UXeWBjc4WUk

En god artikkel! Jeg skulle ønske en sterkere prioritering av kvalitet i fra forlagenes side også fordi jeg trenger en god veileder. Jeg har så ofte latt meg lure:) Det begynner å hjelpe, men inntil nylig trodde jeg at sterkt anbefalte bøker i stive permer med påstander om å være viktige på vaskeseddelen, også var det. Jeg tror mange går glipp av gode og underholdene historier (tror mange først og fremst er ute etter det) fordi anbefalingene undervurderer oss. All reklame skal jo svare på det et gjennomsnitt vil ha og den er konservativ, vi vil gjerne ha noe vi kjenner igjen og føler oss trygge på.

Med så gode offentlige rammebetingelser som norsk bokbransje har så har de råd til å tenke litt annerledes og heller henvende seg til mange ulike lesere. I dag gjør de etter min mening ikke det og dertil pakkes søppel inn i festdrakt og selges som litteratur til fullpris! Ha meg unnskyldt alle Fifty Shades tilhengere, men hva hadde det gjort om den gikk rett i paperback og i hovedsak ble solgt i kiosk og butikk. Denne julen ble de istedet pushet og anbefalt i så godt som alle landets bokhandlere .....

"...en sterkere prioritering av kvalitet fra forlagenes side", lyder som musikk i mine ører.
Men jeg frykter for at forlagene har funnet formelen for mer "klingende mynt i kassa", og det innebærer at flere utgivelser har sterke bånd til bestselgerlistene. At mangfoldet i litteraturen går tapt om denne trenden fortsetter gir grunnlag for bekymring.
Optimisten i meg forteller at vi også i fremtiden vil ha et bredt utvalg av litteratur, mens pessimisten i meg påpeker at forlag/bokhandel med tiden vil tjene som et "rekvisittlager for underholdningsindustrien".

Ah, sukk, her får jeg ikke lest hele, siden jeg ikke abbonerer... Får prøve igjen om en måned da?

Det er interessant med en oppfølging. Jeg leste artikkelen i Morgenbladet, men vi må dessverre vente en måned før hele artikkelen "frigis" til nettet.

Interessant artikkel. Men jeg savner et viktig aspekt:

Norge er et av de landene i verden der det blir utgitt mest oversatt litteratur. Og det kommer ut utrolig mange bøker, også god litteratur – eller ”kvalitetslitteratur” for å bruke Morgenbladets Bernhard Ellefsens ord. Men det er ikke forlagene som bestemmer hva som havner på bestselgerlistene; det er det bokkjøperne, og til en viss grad anmelderne, som gjør.

Jeg synes derfor et vel så viktig spørsmål er: hva skyldes denne endringen i det norske lesemønsteret?

Sorry, men jeg skjønner ikke helt hvilket spørsmål du refererer til her. Det jeg var nysgjerrig på, var: Hva skyldes det, dersom norske boklesere har endret lesemønster?

Som du vi se av diskusjonstråden under, har ingen hatt noe innspill til dette. Derimot utviklet det seg til en lang rekke innlegg om forlagenes ansvar og utgivelsespolitikk, så du kan jo lese hva jeg og andre skrev i innleggende under.

Men for å svare konkret på spørsmålet ditt: Forlag må, som alle andre virksomheter, tjene penger. Hvis ikke, går de konkurs. Men etter min mening er de fleste etablerte norske forlag, store som små, dessuten opptatt å oppfylle sin kulturforpliktelse ved også å gi ut smal litteratur, norsk som oversatt, som de ikke tjener penger på.

Jeg hverken vet eller tror, men spurte på bakgrunn av linken til artikkelen i Morgenbladet om å lese seg nedover som Ada la ut tidligere i denne tråden.

Ja, men leser også ut av artikkelen at bøker vi tidligere kjøpte av Bladkompaniet, nå gis stive permer og hedersplass i såvel bokklubb som bokhandel. Det må jo ha endret leservanene, ikke kun justert de?

Jeg vet ikke, men hadde vært spennende å vite om leseren som i dag velger Øya, i Bokklubbens glansdager ville valgt "månedens bok" og endt opp med Lillelord. (eksemplene helt tilfeldige selvfølgelig:). I såfall må vel det gi seg utslag i statistikk ? At andelen av oversatte lettvektere har økt, mens andelen av originale historier som vil stå seg over tid har sunket i blant alt som leses?

Det finnes kvalitativ forskning, slik blant annet Naper har gjennomført. Det kan godt tenkes noen har forsket på problemstillingen eller kan tenkes å gjøre det. Innenfor litteraturkritikken og litteraturvitenskapen kategoriseres litteratur. Det finnes aldri absolutter innenfor humaniora- og samfunnsvitenskap , men det finnes likevel valide analyser og kvalifiserte konklusjoner. Mine kategorier er selvsagt helt uvitenskapelige, men at det er fruktbart å snakke om kvalitet etter ulike parametere innenfor litteratur er jeg sikker på. Noen bøker kvalifiserer bedre innenfor en sjanger enn andre. Forskerne kan en del om kriteriene.

Det finnes statistikk for det meste, og Forleggerforeningen utarbeider med jevne mellomrom en bransjestatistikk (tror den kommer hvert annet år). Den har, naturlig nok, igjen statistikk over kriteriene du nevner, men den omfatter norsk henholdsvis oversatt skjønnlitteratur og norsk henholdsvis oversatt underholdningslitteratur.

http://www.forleggerforeningen.no/arbeidsomrader/bransjestatistikk

Som det fremgår, er den siste statistikken fra 2011. Har ikke hatt tid til å studere den, men nederst på side 11. er det en oversikt over solgte eksemplarer i de forskjellige bokgruppene for årene 2006–2011. (Der oversatt underholdningslitteratur er med f.o.m. 2008).

Det var jo nettopp dette jeg lurte på, men tydeligvis ikke klarte å formulere godt nok. Føler at dette er litt som diskusjonen om høna og egget.

Ellefsen skriver i Morgenbladet-artikkelen at de store forlagene har kastet seg på bølgen. Han peker spesielt på forlagene Bazar og Juritzen som ”tapetserer bestselgerlistene”. Altså må markedet ha vært der, slik Tao ganske riktig skriver.

På den annen side fremgår det av den omtalte sammenligningen Cecilie Naper gjorde i 2007 at norske lesevaner faktisk ble endret på de tjue årene mellom 1993 og 2007, ikke bare justert, slik også du påpeker. Og som jeg altså var og er nysgjerrig på grunnen til.

Så fint. Takk skal du ha. Det var jo nettopp dette jeg lurte på.

Noe av poenget til Ellefsen er at de store forlagene - i større grad enn tidligere - bruker sine betydelige muskler til å satse på og markedsføre underholdningsromanene framfor det han ser på som kvalitetslitteratur, noe som selvsagt påvirker folks lesevaner. Det er jo ikke slik at alle oversatte bøker konkurrerer på like vilkår.

Jeg påstår da heller ikke at Ellefsen tar feil - bare at artikkelen kanskje har et litt snevert perspektiv.

Bokbransjen i Norge har bestandig, ifølge bransjen selv, vært drevet etter prinsippet om børs og katedral. Slik jeg ser det, har han rett i at det utgis stadig mer av det han kaller underholdningsromaner, men det gis også ut stadig flere bøker totalt sett.

Det har vel dessuten aldri vært slik at bokkjøpere flest har kastet seg over de smale titlene. Og hvis forlagene satser tungt på å markedsføre underholdningsromaner, er det vel fordi det er det folk vil ha. For det er da vitterlig ikke omvendt? Etter min mening blir bokkjøperne mer påvirket av anmeldelser, bokblogger og andre lesere, enn av forlagene.

Mitt poeng er vel bare at det til syvende og sist er leserne som bestemmer hva de skal kjøpe. Og at jeg synes det fortsatt gis ut mye ”kvalitetslitteratur”.

Folk må selvsagt få lese de bøkene de vil. Men akkurat denne diskusjonen henger jo sammen med utarbeidelsen av bokloven. Som Ellefsen skriver:

Privilegiene bokbransjen innvilges har som mål å skape «kvalitet, bredde og tilgjengelighet». Fastpris skal «gi forlagene rom til å kunne satse på nye forfatterstemmer og den smalere litteraturen».

Hvis det er meningen at de store forlagene skal gjennomføre et samfunnsoppdrag utover det å tjene penger, kan de altså ikke bare gi ut "det folk vil ha". Ellefsen nevner jo også flere eksempler på sentrale forfattere som har blitt valgt bort av disse forlagene.

Jeg tror (kursiv fordi jeg er langt fra sikker) du overvurderer påvirkningskraften til både litteraturanmeldere og bloggere, men her skulle jeg gjerne sett en håndfast undersøkelse av hva som får særlig gjennomsnittsleseren til å velge de bøkene hun velger.

Stusser litt over det du skriver om distinksjonen mellom de store og de små forlagene når det gjelder å – sitat: ”gjennomføre et samfunnsoppdrag utover det å tjene penger”.

Alle norske forlag har for eksempel privilegier som momsfritak, og alle omfattes av innkjøpsordningen, ikke bare de store. Og det er vel heller ikke slik at alle de små forlagene gir ut det Ellefsen betegner som «kvalitetslitteratur»? Dessuten har alle de tre store flere imprintforlag – eller underforlag. Blant annet inngår Oktober i Aschehaug, Kolon og Tiden i Gyldendal, og Flamme i Cappelen.

Så det store bildet er nok mer brokete enn som så.

Jeg fokuserte på de store forlagene fordi det først og fremst var disse som var gjenstand for kritikk i artikkelen, altså deres dreining - i følge Ellefsen - fra kvalitet til underholdning. Som nevnt tidligere mener jeg det er opplagt at de store forlagene har større påvirkningskraft enn de mindre, så det er naturlig at man gransker ekstra dem nøye når det deles ut privilegier i form av lover.

Men det er vel dette du er uenig med meg i, at det har noe å si hva som utgis hvor, så lenge noen utgir kvalitetslitteratur?

Nei da, det er ikke der uenigheten ligger. Jeg er rett og slett uenig i oppfatningen om at det ikke gis ut mye god litteratur på de store forlagene. Som nevnt i et tidligere innlegg, er jeg heller ikke helt overbevist om at denne dreiningen er av ny dato – ref. børs og katedral – men heller at den beveger seg i en annen retning enn tidligere. Etter min mening er det dessuten viktig med bredde. Ikke alle bokkjøpere leser kun såkalt ”kvalitetslitteratur”. Det er, og må være, rom for ulike sjangere.

Jeg forsøker bare å formidle at bildet på ingen måte er svart-hvitt. Ut fra det du skriver, leser jeg at du mener at det kun er små forlag som gir ut ”kvalitetslitteratur”. Mens jeg altså er av den oppfatting at det utgis god litteratur i både små og store forlag.

Jeg er heller ikke enig med deg i at det er opplagt at de store forlagene har større påvirkningskraft enn de mindre. Det later det ikke til at Ellefesen mener heller, noe som vel fremgår av følgende sitater fra artikkelen han skrev: ”Forlag som står utenfor Forleggerforeningen, og dermed ikke er bundet av bransjeavtalens fastpris, har gjort stor suksess med å kle underholdningslitteratur i den tradisjonelle romanens gevanter. Hungrige har de kulturbærende forlagene fulgt etter.”

Dette tilsier vel at også små forlag har en stor grad av innflytelse, eller? At mange av de mindre forlagene utgir bøker innen det som kalles ”kommersiell kvalitetslitteratur”, kan man også kan lese ut av de ukentlige bestselgerlistene.

For ordens skyld: Ingen av de tre store forlagene står utenfor Forleggerforeningen. Og myndighetens privilegier (momsfritak og mulighet for å bli innkjøpt til bibliotekene) omfatter, som tidligere nevnt, alle norske forlag. Ergo har i bunn og grunn alle norske forlag en kulturforpliktelse.

Vi fortsetter å snakke forbi hverandre. Utgangspunktet er enkelt: jeg er rett og slett ikke fornøyd med kvaliteten på litteraturen som bokbransjen serverer oss, derfor nikket jeg anerkjennende til Ellefsens artikkel. Det er i og for seg det samme for meg hvilke forlag som pusher disse bøkene. Likevel mener jeg altså at de store, tradisjonelle norske forlagene har et særskilt ansvar for utviklingen.

Noe av uenigheten vår, evt. misforståelsene mellom oss, kan kanskje bunne i det du skriver her:

At mange av de mindre forlagene utgir bøker innen det som kalles ”kommersiell kvalitetslitteratur”, kan man også kan lese ut av de ukentlige bestselgerlistene.

Dette er jeg ikke enig i. Når jeg klikker meg inn på ukens bestselgerliste hos Bokhandlerforeningen: http://www.bokhandlerforeningen.no/Statistikk/Bestselgerlisten , er det vel egentlig bare Oksanen jeg umiddelbart tenker på som "kvalitet".

Jeg legger selvfølgelig merke til at mange av bøkene på bestselgerlistene også er populære her på bokelskere.no, så sjansen er stor for at flertallet her på dette forumet ikke deler mitt syn på hva som er "kvalitet".

… eh, tror ikke det så mye er det at vi snakker forbi hverandre, som at du her tydelig misforstår det siste innlegget mitt, eller ikke har lest det grundig. Det er nemlig akkurat det jeg skriver, og jeg lånte sitatet ”kommersiell kvalitetsitteratur” fra artikkelen som denne diskusjonen har sitt utgangspunkt i.

Skjønner ikke hvordan du kan få det jeg skrev i mitt siste innlegg til å henge på greip, hvis du trodde det sto ”kvalitetslitteratur” …

For øvrig er vel våre ulike synspunkter nå grundig utdebattert. Jeg synes det blir utgitt mye bra litteratur i Norge og mener at den samlede bokbransjen har et kulturelt ansvar, og dette er du uenig i. Greit nok.

Vel, vel. Det siste avsnittet der er en mening du tillegger meg og som jeg aldri har påstått i noen av mine innlegg. Kan ikke helt se at det er nødvendig.

Ja jeg var for rask med å svare på ditt innlegg om "kommersiell kvalitetslitteratur". Ser nå hva du mente. Men så var jo også et av poengene i artikkelen at dette begrepet er diffust og dermed tilslører hva som egentlig er "kvalitet". At du er fornøyd med tingenes tilstand skal du jo få lov til. Jeg gir meg ikke og mener det er selvsagt at ikke formidlingen av viktig kvalitetslitteratur kan overlates til småforlagene.

Hva vil du svare på Ellefsens spørsmål?

Hvorfor hviler det på et lite forlag som Pelikanen å utgi tyskeren Christian Krachts omdiskuterte Imperium og nordiskrådnominerte Svar på brev frå Helga, begge i bejublede oversettelser? Sentral-Europas kanskje viktigste forfatter, ungarske Péter Nádas, kom senest på Agora/Press. Solum, ikke Gyldendal eller Aschehoug, introduserte den nå verdensberømte chileneren Roberto Bolaño for norske lesere.

Jeg beklager det dersom jeg har tillagt deg meninger du ikke har, men jeg har oppfattet det slik i innleggene dine at du mener de tre store forlagene har et større ansvar enn de små, og at du ikke synes disse forlagene gir ut ”kvalitetslitteratur”.

Som svar på ditt siste spørsmål kan jeg gjenta – til det kjedsommelige – at det etter min mening utgis gode og mindre gode bøker på små så vel som på store forlag.

jeg har oppfattet det slik i innleggene dine at du mener de tre store forlagene har et større ansvar enn de små

Ja, dette kan jeg stå inne for.

og at du ikke synes disse forlagene gir ut ”kvalitetslitteratur”.

Men dette har jeg altså ikke sagt. Jeg finner kvalitetslitteratur både hos store og små forlag, men jeg mener det er for lite og for lite synlig for det allmenne publikum som ikke nødvendigvis leser anmeldelser og bokblogger.

For å avslutte med noe mer hyggelig: Av din boksamling ser jeg at vi nok har et ganske likt syn på "kvalitet", så jeg håper vi kan ha mer fruktbare diskusjoner i fremtiden, da gjerne om innholdet i bøkene.

Jeg har litt på følelsen at du leser noe annet inn i innleggene mine enn det jeg faktisk skrev. Jeg kritiserer på ingen måte Ellingsens artikkel – jeg savnet bare et aspekt ved den, samt påpekte at forlagene alltid har gitt ut både såkalt ”underholdningslitteratur” og ”kvalitetslitteratur”.

Interessant det du skriver på slutten her. Enig i at det skulle vært interessant å lese slik undersøkelse. Det var jo nettopp det jeg etterlyste i innleggene mine: Hvorfor er norske bokkjøperes lesemønster som det er? Har forresten du gjort deg noen tanker om hvem eller hva som i størst grad påvirker leserne til å kjøpe de bøkene de kjøper?

Det er nesten så jeg føler underholdningslitteraturen blir presset på oss så fort en kommer inn i en bokhandel, det er de og krim som dominerer og står mest strategisk. De har vel sett at det er en gunstig plassering og vi handler og handler de lett tilgjengelige bøkene. Pallesalg, var det en som sa her for ei tid tilbake, ja, for det er vel det det er.
Er det slik vi gjør våre bokkjøp? Blir vi tiltrukket av bokomslagene som nå er så like at jeg synest de som lager slike har litt liten fantasi. Mange er så "sukkesøte" og "dollete" med sine pastellfarger at det er ei gru, hehe. Å, det var godt å få sagt det :)

Vel, jeg er ikke den rette til å si så mye om dette for jeg kjøper svært få nye bøker. Det er så mange gamle klassikere/biografier jeg må lese.
Takke meg til ei eldre bruktbok med bruksslitasje og navnetrekk foran, men det er nå meg da.

Enig! Man finner utrolig mye spennende og interessant på antikvariater. Dessverre blir det færre av dem..

Jeg kjøper en del nye bøker, men ikke på impuls. Leser en del om litteratur og får anbefalinger fra venner – og nå også her på Bokelskere.