Bokelskere.no

For meg er det begge deler. En vitamininnsprøytning absolutt. Men både i forhold til innhold og språk. Kjærstad har et slags livsprosjekt å forsøke å titte bakenfor selve tilværelsen. Han forsøker å slå sprekker i det vi ser rundt oss for å avsløre nye lag, nye sammenhenger. Til dette bruker han språket som verktøy. Ofte må han lage egne ord, sette ordene i språket opp mot hverandre eller legge uvante betydninger til ordene, for å nærme seg dette nesten umulige prosjektet. Men så handler mange av bøkene hans om nettopp dette: Å greie det umulige. Jeg tror det er derfor jeg alltid føler meg inspirert etter å ha lest Kjærstad. Fordi jeg også begynner å tro at det er mulig for oss "vanlige mennesker" å få til noe ekstraordinært. Det inspirerer!

Dette var veldig godt sagt og jeg slutter meg til Kjærstadtilhengerne på nytt etter å ha blitt litt skuffet over "Tegn til kjærlighet". Jonas Wergeland-triologien var flott lesning og "Brødrene Walker" var også Kjærstad på sitt beste synes jeg. Han liksom leker med språket og persongalleriet er så fascinerende.