Gabi Gleichmann har en lengre artikkel om P.O. Enquist i Aftenposten i dag, og det er stor lesning for en som er fan av begge! Jeg er derfor nødt til å dele denne setningen som sier så mye, viktig og riktig på en så fin måte:
"Minnet hans sveiper som en radarstråle gjennom barndomstidens västerbottenske iståke for å skape fiksjon av hans egenopplevde historie."!
Viser 4 svar.
Som Enquist-fan har jeg lest den og merket meg den nye boken hans. Jeg har lest mange, og jeg synes de kommer i to kategorier, en type er litt svevende, mens en annen er mer konkret, hva synes du?
Ja, jeg skjønner hva du mener. "Nedstörtad engel" må da være den mest svevende og "Legionærene" den mest konkrete, - eller? Men jeg oppfatter det likevel ikke som to bastante kategorier, det er glidende overganger, for alle bøkene rommer begge elementene; selv de mer konkrete bøkene kan ofte ha noe svevende, undrende ved seg.
"Nedstörtad engel" har jeg ikke lest, men jeg opplevde nok "Marie og Blanche" som av det svevende slaget, og til dels også selvbiografien hans. Andre "konkrete" bøker er "Livlegens besøk", "Lewis' reise" og absolutt "Legionærene". Men så vet jeg ikke helt om svevende og konkrete er gode betegnelser på det jeg mener ved hans forfatterskap, men du skjønner jo hva jeg mener, så noe er det der. De konkrete bøkene er jeg straks blitt sugd inn i, mens de svevende har jeg hatt litt mindre tålmodighet med.
Jeg liker nok det litt svevende også, hadde stooor sans for "Nedstørtad engel", men ikke for Blanche og Marie, da syntes jeg det ble for mye og litt "maniert" ... I selvbiografien var alt helt riktig, for meg. Første gang jeg leste "Kaptein Nemos bibliotek" syntes jeg den var fin, men nokså mystisk og uforståelig, men den ble utrolig fin ved annen gangs lesing etter å ha fått en innføring i den virkelige historien bak, gjennom selvbiografien.
Sist sett
