Bokelskere.no

Ok, det skjer med oss alle, ett år om gangen.
Og omtrent en gang i året, setter jeg meg ned og grubler over det, uten å gjøre noe med det.

Det henger selvfølgelig sammen med at jeg, hvert eneste år, kommer frem til at det ikke er noe jeg kan gjøre. Eller, iallefall ikke noe jeg kan gjøre, uten å gjøre noe så drastisk at det går langt overgrensen til det idiotiske.

I år har jeg tenkt å gjøre noe med det.
Samtidig har jeg tenkt å ta tak i de tingene i samfunnet ellers som irriterer meg, og forsøke å gjøre dem mer... overlevelige.

Jeg beveger meg for lite.
For å bøte på dette har jeg tenkt å DANSE i midtgangen hver gang jeg kommer borti noen som spiller musikk alt for høyt på offentlig transport.
Legen min kommer til å like det der.

Jeg er for lite sosial.
Det har jeg tenkt å håndtere ved å anta at alle som snakker høyt i trådløs telefon, snakker til meg. Altså engasjere meg KRAFTIG i samtalen.

Jeg spiser for lite sunn mat.
Løsningen her er å ha en skål med frukt/grønsaker (fortrinnsvis nyoppkuttet) stående fremme, og spise en bit hver gang noen sier noe dumt på TV.
Jeg antar jeg da kan skjære kraftig ned på de øvrige måltidene.

Jeg skal lese flere gode bøker.
Dette skal jeg få til ved å lese bare annenhvert ord, sånn at det går raskere.

Jeg har en tendens til at jeg ikke sluttfører ting jeg begynner på.
Det har jeg tenkt å løse v

Dette diktet datt ned i hodet mitt umiddelbart etter at jeg leste innlegget ditt:

Etter ein rangel

I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv,
trur eg.
Eg skal aldri gå på fylla meir og skjera folk med kniv,
trur eg.
Eg skal aldri skråla visar meir i laddevinsrus,
men synge åndelege sanger i Zions bedehus,
trur eg.

Alle kvinnfolk som eg møtar skal eg sky som bare fan,
trur eg.
Og gå vyrdeleg forbi dei som ein nybakt kappelan,
trur eg.
Eg skal sitte som ein munk i ein misjonskone-ring,
og drikka kaffe medan drøset går om andelege ting,
trur eg.

Der skal ingen meir få sjå meg når det lir til høgste natt,
trur eg,
koma ruslande på heimveg utan stivety og hatt,
trur eg.
Eg skal legga meg når grisen går til kvile i sitt bol,
og stå opp når hanen flakser og gjel i morgonsol,
trur eg.

Ja, i morgon skal eg byrja på den gode veg som sagt,
trur eg.
Taka striden upp mot kjøtet og den heile develsmakt,
trur eg.
Men i dag lyt det få vera, for eg er so spøkje tyrst
at eg må ha eit ølkrus til å leska meg på fyrst.

Jakob Sande

Skuespilleren Jon Eikemo har foretatt en mesterlig innlesing av dette diktet! :-)

Stemmer!
Jeg VISSTE det var noe kjent med den stemmen jeg "hørte" i hodet da jeg leste det der.

Kan ikke lese det diktet uten å høre den stemmen jeg heller. Men det gjør ikke noe :-)

Enig, jeg kan se han for meg, for ikke å si høre han. Fantastisk skuespiller.