Der var Oliver omsider trygt i havn, langt fra Londons bakgater og tvilsomme eksistenser. Jeg kjente jo historien fra før, men bare i meget grove trekk, - alle de dickenske detaljene og forviklingene var nye for meg og gjorde boka høyst lesverdig. Såpeopera, javisst! - men når den framføres så elegant som dette, blir det stor litteratur likevel.

Det er urettferdig mot Dickens når jeg bare triller en firer på terningen, men det var altså denne mildt sagt kuriøse språkdrakten, som jeg ikke kan tro at den godeste Rytter har det fulle ansvaret for. Samnorsken er nå så sin sak, men har noen for eksempel hørt om rystet brød (shaken - not stirred)? Jeg har prøvd å finne ut mer om Nasjonalforlagets utgivelsespolicy i etterkrigstida, men uten hell. Mistenkelig.

Nå kaster jeg meg over Val McDermid.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Viser 1 svar.

[ Slettet av bruker ]

Sist sett

OleEster SChristofferTove Obrestad WøienAurora WeberBjørg L.Hilde Merete GjessingRisRosOgKlagingLinda NyrudSigrid Blytt TøsdalMona AarebrotToveTanteMamieAnniken RøilEllen E. MartolBård StøreKirsten LundEivind  VaksvikReadninggirl30Ingunn SHegeRonnyJohn LarsenMarteAnne ÅmoEli HagelundBente L.GunillaTatiana WesserlingLeseberta_23Fride LindsethMads Leonard HolvikRufsetufsaHelena ELars Johann MiljeAnneWangHeidi BBRandiAFrode Øglænd  MalminJarmo Larsen