Bokelskere.no

Dette var en bok som krevde litt av leseren. Jeg ble sittende å tenke på nesten hver side. Var det slik å være slaver? Hvor viktig er det å vite opphavet sitt? Hvor mye betyr historien for vår utvikling som menneske? Er det slik den svarte rase tenkte (tenker) om seg selv og forfedrene sine? Er den troverdig?
Boken fascinerte meg på en eller annen merkelig måte. Jeg følte at hele boka var på vent, samtidig som handlingen var ganske intens, men på en stillferdig måte. Jeg ble glad i Gran Gran og Polly Shine. Til å begynne med undret jeg meg over om de var ekte, etter hvert ble de for meg svært så troverdige.
Det blir helt feil å sammenligne denne boka med Mississippi og Barnepiken, den er helt, helt annerledes.

Jeg ga denne boken terningkast 4.
Trakk ned for parallell-handling som jeg ikke er veldig begeistret for i utgangspunktet. Historien om Polly Shine og Granada hadde stått stødig nok, om ikke stødigere alene. I stedet for å hoppe fram og tilbake i tid, kunne vi fått være på plantasjen hele tiden, og heller blitt bedre kjent med de ulike karrakterene og deres liv.

Trakk opp for tidvis spennende og engasjerende skildringer av Polly Shine og hennes forhold til The Master, Granada og de andre slavene på plantasjen. Jeg syns Polly Shine framsto som troverdig, og jeg kjente at jeg fikk skikkelig respekt for dama!

Jeg er helt enig; dette er IKKE som Barnepiken. -Heldigvis så jeg ikke sammenligningen før etter at jeg var ferdig med boken, ellers ville jeg bare irritert meg.

PS.Hørte den som lydbok på engelsk-amerikansk. Fungerte bra!

Kanskje jeg begynner å bli overmett av sørstatsromaner. Denne syntes jeg var langdryg og uinteressant - overfladiske personskildringer og velkjente problemstillinger og konflikter. Når språket dessuten er platt og fullt av klisjeer, er det ikke mye igjen å glede seg over. Jeg vurderte å legge den vekk, men ville likevel gjerne se hvordan det gikk med Violet. Selv slutten ble nærmest en klisje. Treer, under tvil.