Jeg er på jakt etter dikt, ev. sitater, om det å reise - hva reisen gjør med oss, gleden ved å forflytte oss, nye perspektiver, eller annet som reisen kan føre med seg. Jeg spør fordi jeg ønsker å gi noen ord til mine kjære reisefeller.
Har gode erfaringer med å spørre dere og er takknemlig for all respons :-)

Velsignelse ved reisestart

Måtte veien stige opp for å møte deg,
måtte vinden alltid være deg i ryggen,
måtte solen skinne varmt på ditt ansikt.
Regnet faller mykt på dine åkrer,
og til vi møtes igjen,
måtte Gud holde deg i sin hånd.

Dette gamle keltiske diktet ( som kanskje begynner å bli litt "slitt") fant jeg i boka Ilden fra vest av Harald Olsen. Her er det flere dikt om reising. Diktene er fra keltisk/ irsk fromhetstradisjon og er fra 1000 til 1500 år gamle. Flott lesing som jeg anbefaler videre.

Dette er helt ukjent for meg. Høres spennende, tusen takk! Noterer meg boken.

Nå er straks mitt lille hefte med dikt og sitater om å reise, ferdig. I innspurten fant jeg dette - reisens begynnelse. (Det sto en gang, kanskje gjør det det ennå, oppslått på Trondheim jernbanestasjon.) Tusen takk til alle dere som har bidratt!

EG ER EI DØR

Eg er ei dør

dørstokk
dørstokkmil
dørstokksmil

no er døra open

Av Inga E. Næss

Plutselig trengte ansiktet til en medfange – en chilener – seg på. ‘Det beste ved å reise er å ha et sted å komme hjem til,’ hadde han sagt, og så var det som noe hadde løsnet i halsen og lagt seg over stemmebåndene.» (Levi Henriksen: Snø vil falle over snø som har falt)

"At rejse er at leve" - H.C. Andersen

Gode reiseråd kommer godt med, selv om de er fra 1834.

Den mest bekvemme reiseplan er å lære seg litt av sproget og så sette sin lit til å møte presteskapet, som alltid er rede til å hjelpe den fremmede, og som man helt ut kan stole på. Men hvis folk som søker prestegården legger vekt på å latterliggjøre sine verter, som en forfatter har gjort, er det å vente at disse gode mennesker snart vil slutte å motta i sine hjem folk som gjengjelder gjestfriheten med å spotte og håne sine verter. Presten i Ulvig omtales - og det med navns nevnelse - som "en mann der synes å være glad i sin pipe og sin flaske", og blir gjort til latter for å ha begått en feil da han snakket latin.

Utdrag fra William Henry Bretons "Gamle Norge", reisehåndbok anno 1834.

Kloke ord! Og presteskapet kan gjerne utvides til å gjelde folk generelt dit man kommer.
Både denne reisehåndboken og Montaigne's essay Om reiser høres artig og interessant! Vet du hvor jeg finner essayet til Montaigne?

Om reiser er hentet fra Montaigne, utvalg og innledning ved A. Gide. Boken kom ut på Gyldendal i 1952.

Flere av Montaignes essays berører reisevirksomhet, bl.a. essayet Om forfengelighet (kapittel 9) i Michel de Montaigne - Essays - Tredje bok oversatt/gjendiktet av Beate Vibe.

....Det at skikk og bruk skifter fra land til land, synes jeg bare gir en morsom avveksling. Hver skikk har sin berettigelse. Om tallerkenene er av tre, tinn eller fajanse, maten er kokt eller stekt, man bruker smør eller olje, oljen er av nøtter eller oliven, rettene er varme eller kalde, det er ett fett. Så lite betyr det for meg, at jeg nå i min alderdom beklager denne lite nøyeregnende tilpasningsevnen, jeg kunne trenge å bli mer kresen og forvent for å dempe min umåtelige appetitt og nå og da avlaste magen.

Når jeg i utlandet av høflighet er blitt spurt om jeg ville spise på fransk maner, har jeg alltid blåst av det og plassert meg ved de bordene der det var flest utlendinger.
Det er en skam å se franskmenn så beruset av denne tåpelige fordommen at de skyr skikker som er annerledes enn deres egne og føler seg utenfor sitt rette element så snart de har stukket nesen utenfor sin egen landsby. Hvor de enn er, tviholder de på sine vaner; alt fremmed får dem til å gyse. Skulle de treffe en landsmann i Ungarn, feirer de det bemerkelsesverdige møtet, de forbrødrer seg og forenes i en klagesang over de barbariske seder de får oppleve.

Utdrag av Om forfengelighet.

Med tanke på at Montaigne ga ut sine essays i 1581 - har mennesket forandret seg lite. :)

Travelling down memory lane

Traveling down memory lane
is not all black 'n white.
Traveling down memory lane
is not all lacking light.

Traveling down memory lane
is not eye filled with tears.
Traveling down memory lane
brings fresh and soothing air.

Traveling down memory lane
is love & pain, fun with friends.
Traveling down memory lane
is full of curves and bends.

Traveling down memory lane
is a test of time and mind
Traveling down memory lane
is a joy of it's kind.

Ralph Acosta

Jeg blir så nysgjerrig: Hva slags reise er det du skal ut på, og hvilke heldige reisefeller er det du skal dele opplevelser med?

I utgangspunktet hadde jeg bare tenkt å legge ved et dikt til et bilde jeg skal gi til to gode, gamle venninner. Nå har jeg fått så mange flotte innspill, at jeg har samlet et lite hefte - om reisens forberedelse, underveis, hjemreisen. Og jeg har fortsatt plass til flere. Tusen takk alle sammen!

De er mennesker det er godt å reise sammen med! Vi har hatt byturer i Europa (Fireze, Madrid, Terracina, Roma); dessverre måtte vårens tur utsettes. Siden vi bor forskjellige steder, og har hytter på ulike steder, reiser vi også innenlands (den "lille" reisen skal ikke undervurderes!).

Ditt spørsmål fikk meg til å tenke enda noen som skal få dikt til takk. Gode venner av oss har flere ganger tatt oss med til sin ørlille by syd i Spania, lært oss Andalucia å kjenne - et så vakkert og interessant område, både når det gjelder natur, kultur og historie.

.....Dessuten mener jeg at det er høyst nyttig å reise. De nye og ukjente ting skjerper vår iakttagelsesevne og holder vårt sinn våkent og i stadig undring. Jeg kjenner ingen bedre måte - som jeg så ofte har sagt - å forme livet på enn stadig å stille det overfor en slik mangfoldighet av andre liv, andre tanker og skikker, og la det se så mange sider ved menneskenaturen som mulig.
Legemet er hverken uvirksomt eller overanstrengt når man er på reise, den jevne bevegelse holder det i form. Til tross for min nyregrus kan jeg sitte både åtte og ti timer på hesteryggen uten at tiden faller meg lang.

Utdrag fra Montaigne's essay "Om reiser".

Jeg vet ikke om dette diktet egner seg til å gi bort, men synes Kolbein Falkeid her har en morsom beskrivelse av hvordan mange av oss forbereder reisen:

ET MØTE

Jeg reiste til Afrika
med fem bøker om verdensdelen.
Tenkte jeg var godt forberedt.
På veien møtte jeg en mann fra Tchad
som skulle til England.
Han hadde fem bøker om Europa
og tenkte han var godt forberedt.

Ingen av oss sa noe morsomt,
men plutselig satte vi oss ned
og lo.

Jo tusen takk, Bjørg - diktet egner seg ypperlig! Kostelig og to the point!

Og det er ikke til å tro - i går kveld satt jeg og leste Falkeid, kom over nøyaktig det samme diktet og hadde tenkt å legge det inn som et svar til meg selv. Så kom du meg altså i forkjøpet :-)))

For et artig sammentreff! Jeg har stor sans for Falkeids dikt.

Et dikt av Piet Hein har noen tanker om "Den store reisen":

VERDENS SENTRUM
Vi går mellom stjerner og kloder
som kværner uroligt og tungt.
Vi søger et centrum i verden,
et fast arkimedisk punkt.

Sådan er verdens centrum,
at det må man selv ha med.
Har man det ikke i sig,
så findes det intet sted.

Tusen takk! Så mye visdom og humor å hente hos Piet Hein.

I samme diktsamling av Piet Hein fant jeg også disse tankene fra en togreise:

TOG I NATTEN
Jeg kører med tog i natten
og har ikke ro til at sove.
Frem gennem ukendte egne
går vi som vindens sus.
Jeg aner bag blanke ruder
bjerge og store skove,
elve og øde veje
og lys fra et enligt hus.

Dær hører mennesker hjemme,
dær har de rod og kending,
kender hver knortet klippe
og hver lille snoet vej,
ved hvad hvert skær i lyset
varsler om vejrets vending,
nævner hinandens navne
og regner sig selv for mig.

Det er en forvorpen handling
at haste igennem steder,
hvor mennesker lever livet,
et eneste livsløb hver,
svides af samme sorger
og løftes af samme glæder
og har deres egen verden
og kalder dens centrum her.

Jeg kan ikke tro for alvor,
at de er så ganske andre,
at vi er os selv alene
og ved så nøjagtigt hvem.
Jeg tror vi er dele af livet,
som hver har sin vej at vandre.
Jeg tror, de i virkeligheden
er mig, og at jeg er dem.

Man flyver til alle sider
som flager af damp fra toget.
Man vil ikke bare leve
det snævreste liv man fik.
Man er ikke kun en trækvist
endelig, stump og kroget.
Man er jo et træ som forgrenes
hvert eneste øjeblik.

Spræng dine knugende grænser.
Se, du er menneskeheden.
Bryd dine egne onde
skillende skranker ned.
Bare dit eget vidsyn
kan skænke dig voxefreden.
Bare en menneskets enhed
kan bære en menneskehed.

Og grunnen til at jeg er så ivrig på bokelskere i dag, er at jeg har begynt å se litt på selvangivelsen. Det er usigelig lite inspirerende, så jeg prokrastrinerer så godt jeg kan med å finne på andre ting :)

I rörelse
- av Karin Boye

Den mätta dagen, den är aldrig störst.
Den bästa dagen är en dag av törst.

Nog finns det mål och mening i vår färd -
men det är vägen, som är mödan värd.

Det bästa målet är en nattlång rast,
där elden tänds och brödet bryts i hast.

På ställen, där man sover blott en gång,
blir sömnen trygg och drömmen full av sång.

Bryt upp, bryt upp! Den nya dagen gryr.
Oändligt är vårt stora äventyr.

Tusen takk, gretemor. Karin Boye er blant mine favoritter. Dette diktet kjenner jeg godt fra før, deilig med en påminnelse.

Dette kan du jo bruke på hjemreisen:

LYKKELEG MINNE

Jenta sat i bussen og sang.
Ho var ni år.
Eg hadde kledd av henne kjolen
fordi det var så varmt.
Ho sat der i berre ei bukse og
i sitt solbleikte hår

Det var heitt i bussen,
feriefullt, trangt, litt ampert,
steikande sol, vegstøv som fauk
tett inn av vidopne ruter.
Jenta visste ingenting om noko av det.
Mil etter mil, frå sjøen opp til fjellet,.
sat ho og sang.

Inne i henne var ei kjelde av glede
som ikkje vart tom.
Den tok i bruk alle sangar ho kjende,
frå Gud er Gud
til Han Lars er på Hamar
Klar og frisk let og let den vesle røysta
gjennom motordur og grettent surr.

Og vi som sat bak henne
kjende mot andletet
ei fin, svalande dogging
frå denne reine kjelda,
og hjartet vart fylt
av takksam, undrande lykke.
For jenta sat og sang heile vegen
av glede fordi ho reiste heim.

Halldis Moren Vesaas

Så nydelig, dette kjenner jeg. Tusen takk, Marit.
Kanskje mine reisevenner må få en hel liten diktsamling.

Tar med glede og takk i mot flere dikt både om det å reise og selve reisen.

Et veldig fint Thranströmer-dikt, som dels handler om å være turist og dels den store reisen innover og utover:

Romanska bågar

Inne i den väldiga romanska kyrkan trängdes turisterne i halvmörkret
Valv gapande bakom valv och ingen överblick.
Några ljuslågor fladdrade.
En ängel utan ansikte omfamnade mig
och viskade genom hela kroppen:
"Skäms inte för att du är människa, var stolt!
Inne i dig öppnar sig valv bakom valv oändligt.
Du blir aldrig färdig, och det är som det skall."
Jag var blind av tårar
och föstes ut på den solsjudande piazzan
tilsammans med Mr och mrs Jones, herr Tanaka og Signora Sabatini
och inne i dem alla öppnade sig valv bakom valv oändligt.

Dette tok rent pusten fra meg. Har ingen ord, bare tusen, tusen takk.

En påminnelse fra Olav H. Hauge kommer alltid godt med på reisen. :)

Hestar og luffarar
Hestar og luffarar ser etter
vasskrubbor i vegkanten.
Kva skal dei
med bensinstasjonar?

"Vend blikket innad, og du vil finne
enorme vidder dypt der inne -
stadig uutforsket. Lær deg litt om dem,
og se! din egen rikdom dukker opp.

Walden av Henry D. Thoreau

For noen kan også en indre reise være av det gode. :)

Litt nerdete av meg, kanskje, men eg assosierte straks med eit berømt foredrag frå 1959 av ein amerikansk fysikar: There's Plenty of Room at the Bottom. Dette visjonære foredraget blir reikna for å ha vært kimen til dei greinene av vitskapen som vi no gjerne omtalar med samlebegrepet nanoteknologi.

Dette skulle jeg gjerne ha lest, men får beskjed om at nettsiden ikke er tilgjengelig.

Beklager, eg gløyme å sjekk at lenka virka slik den blei lagt inn i innlegget. Har rette det opp no, vonar eg ..
http://en.wikipedia.org/wiki/There%27s_Plenty_of_Room_at_the_Bottom

Når du klikker på linken kommer dette bilde opp, Beklager, Internet Explorer finner ikke [http

Mente du: en.­wikipedia.­org/­wiki/­There's_Plen­ty_of_Room_at_th­e_Bottom

men klikk da på linjen "Mente du: en wikipwdia.....osv da kommer du inn på den rette siden. Håper du får det til

Et av nettverdenes mange mysterier... Niks, jeg får kun opp: Beklager osv, altså ikke Mente du: osv. Har prøvd både på nettbrett og pc (det hender jo at disse to beter seg ulikt...)

Jeg googlet setningen: There's plenty of room osv og fant artikkelen på den måten. Skal lese den i kveld. Takk skal du ha, Karin.

http://solotravelerblog.com/for-the-traveler-the-sunday-travel-poem-is-by-john-odonohue/

Kan diktet For the Traveler være noe for deg?

Tusen takk, ava - dyp innsikt og så presist og poetisk formulert.

Tusen takk for dette tipset. Dette har jeg opplevd selv, og han setter så fint ord på det!! Tusen takk.

Jeg har vært forelsket i dette diktet så lenge jeg kan huske, og selv om det kanskje ikke passer helt inn i den sammenhengen du er ute etter, så benytter jeg en hver anledning til å fremme det.

Den 31. januar 1927 la Nordahl Grieg ut på reportasjereise for Tidens Tegn. Målet var borgerkrigens Kina. Underveis skrev han reportasjer og intervjuer som han sendte hjem, og skisser til det som skulle bli reportasjeboken ”Kinesiske dage”, utgitt høsten 1927. Omkring 1. mars kom han til Shanghai. Baren i The Shanghai Club var et sted som en vitebegjærlig journalist på 24 år ikke kunne unngå å oppsøke. Der fikk han inspirasjon til dette diktet.

VAND

Solen kaster seg mot jorden,
som en dræktig tigerinde
sprunget ut av rummets jungel,
glefsende mot blod i blinde.

Kvalt i dyrefavnens kvalme,
grusomt klæbet fast til dypet,
under lyset, under stanken,
under havnens tunge byrder,
kravler langsomt menskekrypet.
Hør, hvor kuli-sangen raller!
Som et stønn av blod og svette
gisper det fra dokk og kai.
Det er sommer i Shanghai.

Gin and bitter, gin and bitter!
Det er tætt med folk i baren.
Langsmed skrankens rop og latter
glimter, gliser drikk ved drikk.
Sprængte uer-øine svømmer
tunge i den hete disen,
stanser ved det dugg-grå glasset,
gin and bitter, boy - be quick!

Vi har satt oss, borti mørket.
Landsmænd er vi, møtt herute.
Jeg skal reise. Han skal bli.
Han skal bli igjen med savnet,
mens han ser en andens øine
alt få lys av Norges blåner....

Lucky devil, det er De.

Joda! Det er bra herute,
ponier og bil og boyer,
alltid plenty med halloi!
Det er bare denne længslen,
den en aldrig kan få kverket,
bring en gin and bitter, boy.

Vet De hvad jeg længter efter,
det som bare er at le av,
det jeg ofret år av livet,
for at få om det gikk an.
Det jeg tænker på om dagen,
det jeg griner for om natten,
det er vand!

Vand som rinder, vand som risler,
vand om våren, vand om høsten....

Kan De fatte dette mand?

Ikke slikt som her i Østen,
med sin råtne, gule snerke,
drivende av daue rotter,
som en stinkende kloak.
Jeg kom fort på hospitalet
engang da jeg lot det skure
ikke årket mer, og drakk.

Vand i Norge, vand av renhet, -
hvor en lægger sig og drikker,
det er dét jeg tænker på.

Kanskje regner det så sakte.
Lyden siver ned i bækken,
mellem bjerkene og lyngen.
Kanskje ligger skodden grå.

Det er dette som jeg drømmer:
At jeg ligger der og slubrer.
Over begge håndledd strømmer
vandet fossende og kallt.
Nævene har tak mot bunden,
steinen gnures ind i kjødet,
dette harde, svale presset. -
Jeg kan se og føle alt.

Boy, din slubbert! Gin and bitter -
Husker De hvordan det smaker,
susende i stryk fra breen,
men med saft fra kratt og kjærr...
Brune røtter, nakne gråstein
sender med sin smak i farten -
kræklinglyng og tyttebær!

Alt er med i iskall renhet!
Hele vidden, hele luften
fosser vildt og stridt mot kjæften,
evig over all forstand.
Risler, fosser.... Drikk, la være!
Bækken er der, er der, er der.
Jeg er sjuk av alt herute.
Herre Jesus - gi meg vand!

Hentet fra Nordahl Griegs Samlede dikt (1950)

Den 34 meter lange baren i Shanghai, den gang kalt verdens lengste.

Tusen takk, gretemor, et gripende dikt som jeg vil lese flere ganger.
Du har rett i at det ikke egner seg for det formålet jeg er ute etter. Men du har introdusert meg til en ukjent verden.Nordahl Grieg har jeg bare sporadiske kunnskaper om, knyttet til den spanske borgerkrigen. Vit at jeg setter stor pris på dette.