Bokelskere.no

Denne helgen leser jeg en bok bare jeg (foreløpig) følger på Bokelskere. Det er Tragedien i Svenskhuset av Kjell Kjær og Ulf Aasebø.
Tragedien i Svenskhuset er historien om 17 norske fangstfolk som omkom på Svalbardundergåtefulle omstendigheter vinteren og våren 1873. De hadde søkt tilflukt i det såkalte svenskhuset - et hus som var godt utrustet med alle nødvendigheter for å overleve i mange måneder uten kontakt med omverdenen. Høsten 1872 ble 124 mennesker sperret inne av is nord på Spitsbergen. Det fantes ikke tilstrekkelig mat til alle, og 17 fangstmenn måtte dra til Svenskhuset på andre siden av øyen. De nådde huset uten dramatikk, men etter noen få måneder ble alle funnet døde. Fra 1873 og til i dag har man trodd at de 17 fangstmennene døde av skjørbuk. Etter et omfattende forskningsarbeid konkluderer forfatterne av boken entydig med at dette er feil. Her fortelles den sanne historien om hva som egentlig skjedde.

Dette så jo mega spennende ut. Håper du tar deg tid til å skrive en liten anmeldelse.

Jeg er ingen racer på bokomtaler eller anmeldelser, men siden du synes dette høres spennende ut, kan jeg gjerne skrive litt mer om boka til deg.
Tragedien i Svenskhuset kom ut i fjor høst, og er skrevet av historiker Kjell Kjær og overlege ved Universitetssykehuset i Tromsø, Ulf Aasebø. Boka er gitt ut på Orkana forlag og omhandler altså skjebnen til 17 fangstmenn som omkom på uforklarlig vis.
Høsten 1872 ble 124 mennesker, fordelt på flere fartøy, sperret inne av is nord på Spitsbergen. På grunn av knapphet i forsyningene måtte noen dra, og det ble til at 17 menn i alderen 19-52 år brøt opp for å overvintre i Svenskhuset, som hadde fått navnet fordi det var oppført av et svensk selskap noen år i forveien, og som var rikelig utstyrt med proviant og brensel. To båter ble dels trukket over isen, dels rodd. Selve farten fra Isfjorden til Svenskhuset tok en hel uke og må ha vært svært strabasiøs – men så var heller ikke ishavsfangst noen «frøkensport» og dette var karer som bokstavelig talt hadde vært ute en vinterdag før. 14. oktober 1872 var de fremme ved Svenskhuset og alt lå til rette for en trygg og forholdene tatt i betraktning, meget behagelig overvintring.
Mennene var totalt avskåret fra omverdenen. I juni 1873 ble alle 17 funnet døde og de fikk et fryktelig ettermæle. Tromsø Stiftstiendene skrev i nekrologen 27. juli samme år at «det er jo øiensynlig paa Grund af Dovenskab og Uforstand, Isfjordmandskabene er omkommet». Skammen for de etterlatte var stor. I ettertid har det blitt stående fast at de 17 døde av skjørbuk – og det var også en utbredt oppfatning i 1870-årene at fysisk arbeid/mosjon var viktig for å forebygge skjørbuk. Men i 2006 begynte Kjær og Aasebø, grepet av det stygge ettermælet til de 17 mennene, å diskutere om dette kunne bero på en feil. Vi får følge de 17 mennenes skjebne dokumentert gjennom dagboka de førte og får også følge forfatternes jakt etter spor som til sist løste saken.
Fangstmennenes dagbok fra 7. oktober 1872 da reisen fra Isfjorden begynte til 19. april 1873 da bare et par av dem fortsatt levde er gjengitt som vedlegg. Det er få og nakne ord, men gripende likevel, som gir et lite inntrykk av og får tankene til å spinne om hvor ulidelig de må ha hatt det, de som lå i Svenskhuset disse dagene i 1872 og -73.
Et par utdrag:
«Onsdag 30de (oktober)Frisk kuling af S.O. – 3 I dag var 4 Mand paa Jagt, ingen Fangst. Alt vel. Sundhetstilstanden god.»
«Mandag 9de (december) Morgen S Ostlig Vind, Klar Luft. Alt vel undtagen en af Mandskabet syg for 8 Dage siden»
Det første dødsfallet skjedde 19. januar. På det tidspunket var nesten samtlige blitt syke. 25 februar skrives det i dagboka: «Vinden fremdeles stille, klar luft. (…) Jeg har kun en Mand der er frisk og som maa passe hele Huset. Herren hjælpe os i vor Nød.»
Boka er rikt illustrert med bilder, og siden den er bygget opp slik at den virkelige dødsårsaken ikke avsløres før i slutten av boken, skal jeg ikke si noe om den her. Men hvis du googler boktittelen får du svaret. Boka er godt skrevet, synes jeg, Kjær og Aasebø pynter seg ikke med ord, men skriver levende og lettfattelig. Jeg synes historie er meget spennende, herunder også polarhistorie, så jeg nøler ikke med å anbefale Tragedien i Svenskhuset.

Takk for en grundig og ytterligere fristende omtale, og at du ikke avslører hva løsningen på mysteriet er.