Bokelskere.no

Hjelp! Jeg har et problem: jeg liker ikke kriminallitteratur.
Det flommer over av disse bøkene, over alt blir jeg minnet om kriminallitteraturen og dens verden. Går jeg inn i en bokhandel, et kjøpesenter eller en bensinstasjon/ kiosk, er det disse bøkene som har best utstillingsplass, og her på Bokelskere har de også stor plass. Sist jeg var inne på mitt lokale bibliotek, hadde kriminalbøkene fått hedersplassen og den tradisjonelle litteraturen var "stuet bort i en krok".
Jeg abonnerer på tidsskriftet Bokvennen, og jammen var ikke nr som kom like før påske et temanummer om kriminallitteratur. Og jeg som trodde at Bokvennen var et seriøst blad.
Og så har vi nettopp hatt påske med utrolig mye fokusering på temaet. Er det fordi påsken er et drama i seg selv ( som langt overgår de fleste krimbøker).
Er det meg det er noe galt med som ikke følger med i tidens sjangere? Gi meg en god grunn til å lese disse bøkene. Eller er det noen som vil støtte meg?
Tar gjerne en diskusjon.

Vi velger selv hva vi vil bruke tiden vår på. Ved å velge noe bort får vi tid til noe annet. Alle må gjøre det som passer dem best. Noen liker ikke jazz. Andre kan ikke fordra abstrakt kunst. Noen hater actionfilmer. Og noen har kastet lyrikken på båten. Selv er jeg livredd for å gå glipp av noe. Derfor prøver jeg å gi alt en sjanse. Personlig liker jeg en velskrevet oppvekstroman bedre enn en god krim. Men det betyr ikke at jeg ikke liker krim. Og det er av og til deilig å la seg drive inn i en frydefull spenningsbok. For noen år siden gikk jeg lei av kriminalgenren. Nå er jeg tilbake igjen og fryder meg over Adler-Olsen, Dahl og Kepler. Vidunderlig avslapning etter en anstrengende arbeidsdag. :)

Jeg synes Nora og mange andre her har gode poenger. Og så synes jeg også det må være helt greit at du ikke liker krim. Men jeg stusser litt over at det i innledningsinnlegget ditt virker som du heller ikke tolererer at andre liker krim. Er det f.eks. din ærlige mening at et blad ikke kan være seriøst hvis det har ett eneste temanummer om krim?

Jeg leser en del krim selv, men synes også det finnes veldig mye dårlig krim der ute nå. Spesielt god norsk krim synes jeg det er vanskelig å finne.

Nei da. Et blad kan være seriøst selv om de tar opp ting jeg i utgangspunktet ikke syntes noe om. Og så er jeg ikke krimhater ( selv om det kan virke slik). Jeg konstaterer at det er mye krimbøker og lurer på om jeg går glipp av noe. Jeg er åpen for det meste og klar for å ta nye utfordringer. Ønsker innspill fra dere der ute og det har jeg fått. Det er flere bøker i min bokhylle som ligger klar til lesing - så kanskje blir jeg en krimelsker etter hvert.

Flott, da kan jeg bare ønske lykke til! Men hvis du ikke liker det, så er jo ikke det noen krise heller, tenker jeg. Det finnes sikkert nok av bøker der ute som du liker, og vi må jo alle prioritere uansett.

Jeg vil si at det er godt det finnes mange forskjellige forfattere som skriver mange forskjellige bøker!
Noen av oss liker det ene og noen liker det andre, og andre igjen liker det tredje, og så har vi de av oss som kan like mange forskjellige skrivestiler og boksjangre, og som varierer med å lese både det ene og det andre, og kanskje mye annet også.
Jeg vil vel si at jeg tilhører den sistnevnte gruppen, som kan lese både det ene og det andre og det tredje. Variasjon, alt etter humør, livssituasjon og lyst/ikke lyst.

Du nevner påsken, om den er spesiell for krimbøker pga påsken er et drama i seg selv. Tja, kanskje er det slik for en del av oss? Men sikkert ikke for alle. Krimbøker har vel vært en slags tradisjon for påskelektyre i mange år nå. Det er sikkert lettvint å ta med seg pocketbøker med krim på påskeferie for eksempel. Men jeg kan jo egentlig bare snakke for meg selv her. Jeg leser ikke mer krim i påsken enn ellers i året. Og jeg ser slik på det, at hvis man har rolige perioder i livet, da livet leves langsomt og harmonisk, så piffer det litt opp med en god krim. Jeg liker best å lese psykologiske trillere, der jeg kan komme litt på innsiden av hodet til psykopaten og forbryteren. Her finnes det forfattere som har god innsikt i menneskers psyke, og som skriver godt om hvorfor og hvordan galskapen kan oppstå.
Bedre å lese en spennende krimbok i ro og fred enn å oppsøke ekstreme og dumdristige utfordringer/påkjenninger, som setter eget (og kanskje også andres) liv i fare.

Har jo lyst til å spørre deg til slutt:
Hvorfor misliker krimlitteratur så sterkt? Eventuelt hva er det som byr deg så imot? Hvis du har prøvd å lese noen krimbøker i det hele tatt: Hva har du lest, og hva var det som du ikke likte ved de bøkene?

Hei til dere som har svart til nå. Det virker som om jeg oppnådde det jeg ville, nemlig å skape en debatt. Jeg ønsket å provosere litt og er vel ikke så avvisende som det kan se ut som. Kanskje har jeg bestemt meg for ikke å like krim, men dere kan forsøke å få meg på andre tanker. Har lest noe, men føler at de er unaturlige, later som om verden er slik og så opplever jeg det annerledes. Jeg er klar over at feltet er stort og jeg ønsker å se litt mer på dette med utgangspunkt i siste nr av Bokvennen. Problemet er at det er så mye annet som fanger min interesse og så er jo dette også snakk om smak og behag.
Forøvrig er det en "krimbok" jeg likte veldig godt, Angiveren av Liam O'Flaherty. Er det noen som har lest den?

Jeg vil heller si jeg har gått lei krim. Etter å ha lest en del for mange år siden føler jeg at de nå ikke gir meg så mye som annen litteratur gjør.
Med noen unntak er der, de historiske krimbøkene til C. J. Sansom ble jeg gledelig overrasket over, ellers må jeg si at jeg synest veldig like mange krimbøkene er ganske like..
For kort tid siden las jeg at Henning Mankell uttalte at det ble utgitt alt for mye dårlige krim. Ikke vet jeg om han har rett, men det forundrer meg ikke. "Alle kan liksom skrive ei krimbok og få den utgitt", er åpningen på nåløyet blitt større?

Aha. Ser ut til at du har bestemt deg til å ikke like krim. Det er vel egentlig bare holdningen som utgjør forskjellen. Jeg liker heller ikke krim, og synes at det er noe tull, men jeg har bestemt for å gi de en sjanse, ved å bare prøve noen gode krimbøker. Det gjelder å ha en god holdning!

Du er tøff!
Du har allerede konkludert med at krim har stor plass på bokelskernes leselister, allikevel inviterer du til denne diskusjonen med utgangspunkt i "jeg liker ikke krim".

Vel, bokelskere er et rimelig fredlig folkeslag.
Vi konkluderer glatt med at det ER noe som ikke er riktig med deg som ikke liker krim. Så går vi videre;)

Det er selvfølgelig helt ok å ikke like krim.
Men i mine øyne har du allerede DER, altås ved en så bastant uttalelse, bommet litt.
For som det blir sagt her, krim er mye. Spesielt om du velger den "utvidede definisjonen", noe jeg er fristet til å gjøre.

Innenfor krimgenren har du bla:
- den klassiske kriminalhistorien med en detektiv som løser saker (Agatha Christie)
- lukkede rom mysterier (som egentlig er en under-genre av den klassiske kriminalhistorien (John Dickson Carr/Carter Dickson)
- hardkokt krim om den sterke, ensomme privatdetektiven som stadig redder damer i nød (Raymond Chandler)
- Den enda hardere detektiven, som går skrittet lenger enn bare å REDDE damen (Mickey Spillane)
- Historisk krim (Som egentlig kan ta elementer fra ALLE de overstående eksemplene, men hvor handlingen er lagt til "tidligere tider". Vanligvis snakker vi "klassisk kriminalhistorie) (Kurt Aust)
- thrillere (som egentlig kan deles i flere under-genrer, men som har fellestrekk av typen "noe har skjedd, og noen må prøve å rydde opp i det", hvor fokus er på "hvordan går det med hovedpersonen" mer enn "hva har egentlig skjedd". Igjen, ofte med enkelte av de ovenstående eksemplene på krim innblandet i plottet.)
- Grøssere. Som har mye til felles med thrillere, men hvor det her er åpnet for overnaturlige løsninger, og hvor figurer vi vanligvis ikke treffer på gaten kan ha en vesentlig plass. Om enn ofte med enkelte av de ovenstående eksemplene på krim som en del av plottet.
- Og selvfølgelig alle mulige kombinasjoner av ovenstående.

Deretter har du "vanlige" romaner, hvor en eller annen forbrytelse danner rammen rundt historien, men hvor selve "løsningen" på krim-delen er av veldig underordnet betydning for forfatter og leser.

Og du har selvfølgelig "dameromanene" hvor krim-aspektet (og thriller-aspektet) kun er en unnskyldning for å kunne fortelle hvor forelsket hovedpersonen plutselig ble i den høye, kjekke mørke FBI-agenten som av en eller annen grunn BÅDE er singel, OG er villig til, for første gang på sine år som agent, å bryte den "ikke ha et forhold til målet. (Eller hvor FBI-agenten er en venn av damens storebror, og derfor IKKE tidligere har tenkt at den gutteaktige jenta som alltid sto utenfor gjerdet og så på dem spille fotball for mange år siden, på et eller annet tidspunkt måtte bli voksen)

Poenget er:
Om du ønsker å si "jeg liker ikke krim", så har du all mulig rett til å si det.
Men jeg tillater meg å tro at du ikke helt vet hva du snakker om.

Når jeg leser innlegget ditt får jeg mer inntrykk av at du har bestemt deg for å ikke like krim, og det er greit nok det. Du er nok ikke alene, det er mange som holder seg unna krim av ulike grunner. Spørsmålet går mer på om du har bestemt deg, hvorfor plager det deg at du ikke liker krim? Eller er det heller det at andre liker krim som plager deg? Og av egen nysgjerrighet, hva er det med krim du ikke liker?

Om det er på grunn av at forbrytelser/krim ikke interesserer deg så er det bare en ting å gjøre, fortsett som du gjør. Overse krimseksjonen og finn bøker som passer deg bedre. Det er nok av bøker i alle sjangre og alle kan ikke like alt. Det er ikke noe galt med deg fordi du ikke liker krim, på samme måte som det ikke er noe galt med de som liker krim.

Påskekrim har blitt et så stort fenomen i Norge at jeg ville blitt mer overrasket om Bokvennen ikke hadde nevnt det i hele tatt. Å kalle bladet useriøst fordi det vier oppmerksomhet til noe du ikke liker synes jeg derfor blir noe merkelig.

Hei. Her kom du inn på litt av hvert, og jeg tar opp tråden et par steder.

"Kriminallitteratur" er jo en nokså vid sjanger med mange sjikt, ulike stiltema og varierende kvalitet. Er det hele sjangeren som sådann du misliker eller er det helt bestemt ting? I såfall: hvorfor? Enda et spørsmål til deg: Hvorfor kan ikke kriminallitteratur være seriøs?

Har du forsøkt psykologiske thrillere? Og der finnes jo høyt anerkjent litteratur som har viktige elementer av krim og/eller psykologisk thriller - jeg tenker f. eks. på¨John Fowles' The Collector (Samleren) som er en moderne klassiker (publisert i 1963).