Nå er det så pass mange år siden jeg sist leste Dostojevskij at jeg har glemt mye av hans personskildringer og temaer / ideer.
Raskolnikov i Forbrytelse og straff gjennomgikk voldsomme sjelekvaler etter sine forbrytelser, og om jeg husker riktig var det en som het Sonja som fikk ham til å tilstå til slutt. Så jeg vet ikke om fyrst Mysjkin kan karakteriseres som et direkte motstykke til Raskolnikov.
Da tror jeg heller at Nikolaj Stavrogin i De besatte kan sies å ha helt andre egenskaper og synspunkter enn Mysjkin. Stavrogin er nihilist og samvittighetsløs, og har ikke noe forhold til hva som er godt eller ondt i tilværelsen (parafrase av omslaget til De besatte).
Jeg oppfatter fyrst Mysjkin på samme måte som du gjør: sammensatt og et godt menneske. Og helt klart en katalysator i romanen. Det virker som de andre personene alltid må forholde seg til Mysjkin og hans uttalelser og handlinger på en eller annen måte.
Sist sett
