God kommentar fra deg!
Jeg tenkte ikke slik mens jeg leste boka. Men skjønner godt at man kan få et slikt inntrykk også. Jeg følte at det var det å kunne reise ut i det ukjente, det å kunne følge kjærligheten og hjertet sitt mer enn fornuften og hodet som var hovedsaken her.
De levde vel til tider også omtrent på eksistensminimum.
Boka er varsomt skrevet, uten å utbrodere for mye eller brette ut altfor mange detaljer om personenes privatliv. Så jeg vil anta at du har rett: Her vernes privatlivet til alle involverte.