Bokelskere.no

Jeg synes også det var artig med et innblikk i en faktisk ganske fjern tid....Men jeg må innrømme at jeg ble irritert over Marianne. Herregud for et tafatt menneske! Hun gjorde jo ingenting, bare surret rundt... Riktignok var dette i husmoralderen, og hun var vel en "pen pike" fra borgerskapet, men makan! Toppen av kransekaka var når de sendte fra seg ungen - attpå til helt til Norge i følge med folk de knapt kjente. Muligens var forfatteren for høflig i vernet av privatlivet - men det var vanskelig å skjønne seg på Marianne, hun virket veldig viljeløs og sløv og blottet for personlighet.....som om hun bare var et blondt hode med et pent fjes. Jeg hadde ikke blitt veldig glad for å bli portrettert slik....!

Men boka var bra og interessant.

God kommentar fra deg!
Jeg tenkte ikke slik mens jeg leste boka. Men skjønner godt at man kan få et slikt inntrykk også. Jeg følte at det var det å kunne reise ut i det ukjente, det å kunne følge kjærligheten og hjertet sitt mer enn fornuften og hodet som var hovedsaken her.
De levde vel til tider også omtrent på eksistensminimum.

Boka er varsomt skrevet, uten å utbrodere for mye eller brette ut altfor mange detaljer om personenes privatliv. Så jeg vil anta at du har rett: Her vernes privatlivet til alle involverte.